NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 02:40


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Kornblom

Kornblom

Cyanus segetum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
18. desember 2017
Kornblom hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 40-80 cm høy, med kraftig, sterkt greinet pålerot. Stengelen er opprett, filthåret, slank og greinet. Bladene er spredte og grålodne, de nedre smale og oftest tannet eller buktfinnet, de øvre linje-lansettformet. De himmelblå og fiolette blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, sitter i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer bare med frø. Sprer seg mest med frøkasting på marken, og ellers med husdyrgjødsel og ureine såvarer. Opptrer som ugras i all åpen åker, men særlig i høstkorn og første års eng. Vanligere før enn nå. Kan være et brysomt ugras i Danmark og Sør-Sverige. Kan motarbeides ved reint såkorn og ved å unngå frøkasting på marken, og harving og tromling av stubbåkeren. Er relativt lett å bekjempe med fenoksysyrer/MCPA.

Forveksling

Andre arter i knoppurtslekten, Centaurea L. (Lid og Lid 2005a).

Utbredelse

Kornblom har sin opprinnelse i Middelhavsområdet, men mange steder hos oss er den forvillet fra hager hvor den er dyrket som prydplante (Korsmo et al. 2001). Nå finnes den på Østlandet nord til Elverum, Vågå og Vestre Slidre, Tinn, i kyst- og dalstrøk nord til Tromsø, Nordreisa og Alta, Sør-Varanger (Lid og Lid 2005b).

Kjennetegn

Den voksne planten er 40-80 cm høy, med kraftig, sterkt greinet pålerot.

Stengelen er opprett, filthåret, slank og greinet.

Bladene er spredte og grålodne, de nedre smale og oftest tannet eller buktfinnet, de øvre linje-lansettformet.

Blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, sitter i enden av stengel og greiner. Korgdekket er eggformet med mange taklagte, bleikgrønne skjell som har smal, tagget kant og ofte ender i en pigg. Blomsterbunnen er flat. Kantblomstene er hunnkjønnet, men sterile, kronene er himmelblå, traktformet og med store fliker i enden, ca. 3 ganger lengre enn midtblomstene, som er tvekjønnet, fertile og har fiolette kroner.

Frukten er en nøtt med kort, børsteformet fnokk, oval i tverrsnitt, breiest på midten og svakt avsmalnende mot den avstumpete toppen, som har form av en krage. Ryggsiden er mer buet enn buksiden, som ved basis har en negleformet grop. Overflaten er glinsende med spredte hår, fargen grågul til blålig med lyse, langsgående striper.

Småplanten: Frøplanten har stilkete, omvendt eggformete frøblad, ofte med et skar i toppen, ca. 10 mm lange og 7 mm breie.

Forklaring til plansjedetaljer (Korsmo 1934):

  • Kornblom (1): A. Noen dager gammel frøplante, f frøblad
  • Kornblom (2): B. Frøplanten om høsten oppspirt i høstsædåker, f frøblad, s løvblad (= varige blad)
  • Kornblom (3): C. Planten i blomst (hovedplakaten), c2 randblomst

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare med frø. Sprer seg mest med frøkasting på marken, og ellers med husdyrgjødsel og ureine såvarer.

Frøspiringen er rask fra dyp på 0,5-1,0 cm, maksimalt spiredyp er 6-8 cm.

Blomstring i juni-august.

Antall frø per plante: gjennomsnittlig: ca. 700 i vårsæd og 1600 i høstsæd.

Betydning

Historikk

Kornblom har sin opprinnelse i Middelhavsområdet, men mange steder hos oss er den forvillet fra hager hvor den er dyrket som prydplante (Korsmo et al. 2001).

Fægri (1970): ”Ugress skulle naturligvis omfattes med forakt og vemmelse, men enkelte av dem er så vakre at de – meget nølende – har fått en viss status allikevel. Når en valmue-infisert åker duver blodrødt i vinden, er det et vakkert syn, kornavling eller ikke kornavling. Og et kornblomst-dekket vintersædfelt er også vakkert, så vakkert at vi tar kornblomsten til vårt hjerte og gir den en plass i prydhagen. At gartnere så i mislykket trang til å forbedre naturen har produsert noen sykelige hvite og – enda verre – lyserøde kornblomster, får være deres skam”.

Fægri (1970) forts.: ”Slik oppfattet vi alltid tidligere kornblomsten: Som et typisk åkerugress, hjemstavn i østlige Middelhavsområdet, der den vokser vilt i den steppelignende vegetasjonen. Videre at den er et temmelig sent ugress, som først i middelalderen begynte å spille en rolle i Nordens jordbruk. Senere undersøkelser har dog vist at den må ha opptrådt lenge før, men tydeligvis har datidens kulturmetoder passet den dårlig”.

Fægri (1970) forts.: ”Den store overraskelsen fikk vi imidlertid da kornblomstens lett kjennelige blomsterstøvkorn (pollen) ble påvist i avleiringer dannet kort etter siste istid. Den gang var det jo ikke tale om noen form for jordbruk. Kornblomsten må den gang ha vært virkelig viltvoksende i Nordens flora. I den underlige, lyskrevende, konkurransesvake vegetasjonen som utviklet seg på de store, jomfruelige områdene isen la etter seg, fant også kornblomsten sin plass. Så er det all grunn til å tro at den ble konkurrert ut, for å få en ny sjanse da åkerbruket skaffet nye voksebetingelser for den. I dag har forbedret frørensing og andre kulturmetoder atter utryddet den av åkeren – den er på samme måte som gullkrage blitt en sjeldenhet. Sin siste sjanse har den nå i prydhager, i sommerblomstrabattene. Hvis vi bare kunne få slippe de lyserøde!”.

Høiland (1998) nevner endring av bøndenes driftsmetoder de siste 100 årene som en av hovedårsakene til tilbakegang av mange ugrasarter, bl.a. kornblom, og kornvalmue.

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, på avfallsplasser og på veikanter. Liker best lett, næringsrik mineraljord.

Opptrer som ugras i all åpen åker, men særlig i høstkorn og første års eng. Vanligere før enn nå. Kan være et brysomt ugras i Danmark og Sør-Sverige (Fykse 2003).

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak
Kan motarbeides ved reint såkorn og ved å unngå frøkasting på marken. Harving og tromling av stubbåkeren kan lokke frøet til å spire om høsten, slik at ugraset blir drept av jordarbeidingen seinere.

Kjemiske tiltak
Er relativt lett å bekjempe med fenoksysyrer/MCPA. Det bør prøves ugrasmidler godkjent for høsthvete (se www.plantevernguiden.no). Andre korgplanter, som for eksempel gullkrage og haremat, står oppført med meget god virkning på etiketten til jodsulfuron/Hussar/Hussar OD.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Kornblom. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 38. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Høiland, K. 1998. Ugrasene som forsvant. I Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier (red. E. Framstad og I.B. Lid), s. 121-125. Universitetsforlaget. Oslo.

Fægri, K. 1970. Kornblom. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 302-303. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1934. Centaurea cyanus L. (kornblom). I Forklaring til E. Korsmos ugressplansjer (red. E. Korsmo), serie 1, Norsk Hydro-Elektrisk kvælstoffaktieselskab. Oslo. Plansje IX, plante nr. 1-16, 73 sider.

Korsmo, E. 1954. Kornblom. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 199-202. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Kornblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 40-41, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Centaurea L. knoppurtslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 805-811, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Kornblom. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 809, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

          Publisert: 18. desember 2017

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO