NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 09:22


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Xanthomonas arboricola pv pruni

Xanthomonas arboricola pv pruni

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
JULIANA PERMINOW
OPPDATERT:
27. oktober 2016

Meldeplikt - karanteneskadegjører!
Bacterial spot and canker er en karantenesykdom på vertplanter av Prunus. Sykdommen kan gjøre skade på alle Prunus arter, men mest i steinfrukt som fersken, aprikos og plomme. Asiatiske varianter av plommer (P. japonica og P. salicina) er generelt mer utsatt enn europeiske plommer. Angrep er også registrert på prydplanter: på laurbærhegg (Prunus laurocerasus) og kinesisk villfersken (P. davidiana). Selv en lett infeksjon kan føre til for tidlig bladfall og sterkt redusert avling. Store økonomiske tap har blitt rapportert i enkelte år, spesielt i fersken, aprikos og japansk plomme, fra USA, Australia (Queensland), New Zealand og Sør-Afrika. Bakterien kan være tilstede i alle deler av planten uten at det er synlige symptomer. Slik latent smitte kan bare påvises med dertil egnede laboratoriemetoder.

Status regelverk:
Bakteriesykdommen er listet i vedlegg 2 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere og omtalt under særskilte krav i forskriftens vedlegg 4A punkt 15.3. Den står også oppført i EPPOs skadegjørerliste A2 og er regulert i EUs plantehelsedirektiv 2000/29.

Forveksling

Lignende symptomer kan også forårsakes av bakteriene Pseudomonas syringae pv. syringae og Pseudomonas syringae pv. morsprunorum, Erwinia amylovora og soppen Neonectria ditissima som forårsaker frukttrekreft (kreftsår på kvist og stamme).

Utbredelse

Sykdommen forekommer på alle kontinenter, den ble først beskrevet fra Amerika og Canada, men har de siste år også blitt lokalt etablert i flere europeiske land: Belgia, Frankrike, Tyskland, Sveits, Nederland, Spania, Italia, Romania, Russland, Moldova, Ukraina og Montenegro. I England er status «transient, under eradication» etter noen påvisninger i importert laurbærhegg. I Norge er det utført overvåkings- og kartleggingsprogrammer for X. arboricola pv pruni i 2015 og 2016. I begynnelsen fokuserte man uttaket på importert formeringsmateriale av Prunus domestica og gjorde omfattende funn, spesielt i sorten St. Julien. Senere ble også Prunus arter i norske planteskoler prøvetatt og det ble påvist smitte i 2% av disse.

Vertplanter

Prunus avium (morell)
Prunus cerasus (surkirsebær)
Prunus domestica (plomme)
Prunus dulcis (mandel)
Prunus japonica (japansk prydkirsebær)
Prunus laurocerasus (laurbærhegg)
Prunus mume (japansk prydaprikos )
Prunus persica (fersken)
Prunus persica var. nucipersica (nektarin)
Prunus salicina (japansk plomme)
Prunus davidiana (kinesisk villfersken)

Overlevelse og spredning

Infiserte planter og formeringsmateriale (plants for planting) representerer den største risikoen for introduksjon og spredning av denne bakterien. Primære infeksjoner oppstår gjennom naturlige åpninger (stomata og lenticeller) eller gjennom sår. Infeksjon og sykdomsutvikling blir favorisert av varme, våte og fuktige forhold. Når flekker på blader og frukt utvikler seg dannes det gjerne bakterieslim (gumming), dette slimet kan bli båret videre av insekter, vind eller regn og føre til nye infeksjoner. Bakterien kan også spres med forurenset verktøy ved beskjæring og høsting. Utvikling av kreftsår i kvist og stamme varierer blant vertplantene, men kan representere en viktig smittekilde den påfølgende våren. Bakteriene overvintrer i kreftsår og bladarr som dannes i løpet av høsten og formerer seg om våren. Bakteriene kan deretter spres med vannsprut til knoppene som er i ferd med å åpne seg. Prydvarianter av Prunus kan være en smittekilde for fruktsortene.

Symptomer/skade

Bakterien forårsaker bladflekker som kan utvikle seg til hull i bladene (shot holes), bladfall, flekker på frukt og kreftsår på kvist og stamme. På blader, er de første symptomene små, vasstrukne flekker på bladundersiden. Disse utvikler seg til brune til svarte flekker, ofte med en blek gulgrønn halo, som er tydelig synlige på begge bladsider. Flekkene er ofte mer tallrike mot bladets spiss fordi bakteriene samler seg i denne regionen i dråper av regn eller dugg. På frukt oppstår det mørkebrune til svarte flekker opp til 10 mm i diameter. De er vanligvis litt senket i vevet, med vasstrukken rand og ofte med sprekker i fremskreden alder. Flekkene kan være omgitt av en gul halo. Kreftsår på kvist og stamme kan utvikle seg over flere år, bli dyptsittende og stadig større til de til slutt omslutter og dreper hele kvisten eller stammen.

Bekjempelse

Bruk friske, sertifiserte planter fra områder frie for sykdommen.
Sørg også for gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon av fottøy, redskap og maskiner.

Meldeplikt:
Matloven og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av Xanthomonas arboricola pv. pruni.

Tiltak:
Funn av Xanthomonas arboricola pv. pruni vil føre til sanering av planter i arten med påvisning. Omfanget vil avhenge av forhold på stedet og hvordan produksjonen har foregått.

Litteratur

EPPO Data sheets on Quarantine Pests, Xanthomonas arboricola pv. pruni https://www.eppo.int/QUARANTINE/data_sheets/bacteria/XANTPR_ds.pdf

EPPO global database https://gd.eppo.int/taxon/XANTPR

Fera Plant Disease Fact Sheet Xanthomonas arboricola pv. pruni
https://secure.fera.defra.gov.uk/phiw/riskRegister/plant-health/documents/PLANT_DISEASE_FACTSHEET-Xanthomonas_arboricola_pv_pruni.pdf

Informasjon fra Mattilsynet om Xanthomonas arboricola pv. pruni:
http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/planteskadegjorere/bakterier_og_fytoplasma_i_planter/xanthomonas_arboricola_pv_pruni.17235

 

                         Publisert 25. oktober 2016

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO