NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.05.2019 21:55


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Pære-visnesjuke

Pære-visnesjuke

Phytoplasma pyri

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
DAG-RAGNAR BLYSTAD & MAY BENTE BRURBERG
OPPDATERT:
27. mai 2016

Meldeplikt - karanteneskadegjører
Candidatus Phytoplasma pyri er en karanteneskadegjører og det er viktig å merke seg at Matlovens «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» fastslår at eier eller bruker av fast eiendom, som har kjennskap til eller mistanke om at det på eiendommen finnes pære-visnesjuke, har plikt til straks å melde fra om dette til Mattilsynet.  

Pære-visnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommen på pære. Denne sjukdommen forårsakes av fytoplasma (pear decline phytoplasma; Candidatus Phytoplasma pyri) som er små veggløse bakterier som lever i silvevet i planter. Pære-visnesjuke spres med pæresugere.

Pære-visnesjuke ble første gang påvist i Norge i 2015.

  • Herrepære med lyse, rødfargede blad. Pære-visnesjuke gir slike symptomer på høsten. (Foto D.-R. Blystad)
  • Gråpære med bladkrølling, et symptom på pære-visnesjuke. (Foto D.-R. Blystad)

Utbredelse

Pære-visnesjuke er vanlig i hele Europa og Nord-Amerika, men har ikke blitt rapportert fra land i Norden tidligere. Italia hadde stor utgang av pæretrær på 1940-tallet på grunn av denne sjukdommen, og det var store sjukdomsutbrudd i USA på 1950- og 1960-tallet etter at sjukdommen spredde seg i plantinger som var etablert på svært mottagelige grunnstammer.

Vertplanter

En regner alle arter i pæreslekten (Pyrus sp.) som vertplanter. Eple (Malus domestica), hassel (Corylus avellana), kvede (Cydonia oblonga), hagtorn (Crataegus monogyna) og rosegravmyrt (Catharanthus roseus) er også vertplanter for denne sjukdommen.

Symptomer/skade

Symptomene kan variere sterkt etter pæresort, grunnstamme og års-variasjon i klima.

Det har vært vanlig å kategorisere symptomene i tre hovedtyper: rask visning («quick decline»), sakte visning («slow decline») og rødfarging av blad / bladkrølling.

Når pæretreet visner raskt kan det ta bare dager til uker fra symptomene starter til treet er vissent og dødt. Slike symptomer utvikles først og fremst dersom det har blitt brukt følsomme grunnstammer av de orientalske artene P. pyricola og P. ussuriensis, men det finnes også kombinasjoner av sort og P. communis grunnstamme som kan gi et slikt raskt sjukdomsforløp.

Et sakte sjukdomsforløp er vanlig på mer tolerante sort - grunnstamme kombinasjoner. Treet kan da leve i mange år, men det vokser lite, får få blader som blir små, læraktige, lys grønne og med opprullede bladkanter. Det kan bli tidlig rødfarging og bladfall på høsten.

Den tredje kategorien av symptomer - rødfarging av bladverket og bladkrølling - kan sees på som den mildeste utgaven av sjukdomsforløp som utvikles når det er brukt tolerante grunnstammer og sorter. Men infiserte trær vil få redusert vitalitet, avling og fruktstørrelse. Typiske symptomer er rødfarging av bladverket tidlig på høsten (figur 1) og bladkrølling. Bladet krøller seg nedover, mens bladkanten rulles opp, se figur 2.

Symptomene kan variere mye fra år til år. Fytoplasma-bakterien dør ut i overjordiske deler av treet i løpet av vinteren, men overlever i røttene. De overjordiske delene av treet vil rekoloniseres hver vår. Symptomene variere mye fra år til år etter hvor fort og i hvor stor grad den overjordiske delen av treet rekoloniseres av fytoplasma gjennom sesongen.

Spredning

Pære-visnesjuke spres med pæresugere. Bare vanlig pæresuger (Cacopsylla pyri) og stor pæresuger (C. pyrisuga) er vanlige i Norge og de andre nordiske landene. Liten pæresuger (C. pyricola) er sjelden og betyr lite som skadedyr på pære i Norge.

Vanlig pæresuger overvintrer som voksen i barksprekker på pæretre eller under løv på bakken. Vanlig pæresuger har to generasjoner i året i Norge. Sannsynligvis kan begge generasjoner ha betydning for spredning av fytoplasma.

Tiltak

Forebyggende tiltak:

- Bruk friske planter

Meldeplikt:

Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere under Matloven pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av pære-visnesjuke

Tiltak ved funn av pære-visnesjuke i Norge:

Med hjemmel i det nevnte plantehelse-regelverket, kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre spredning av pære-visnesjuke. Slike tiltak kan være:

- Destruksjon av planter som er smittet
- Restriksjoner i den videre driften på bruksenheten for å hindre smittespredning


Bilder


Herrepære med lyse, rødfargede blad. Pære-visnesjuke gir slike symptomer på høsten. (Foto D.-R. Blystad)


Gråpære med bladkrølling, et symptom på pære-visnesjuke. (Foto D.-R. Blystad)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO