NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 26.06.2019 08:19


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nettvinger        Gulløyer        Vintergulløye

Vintergulløye

Chrysoperla carnea

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
NINA SVAE JOHANSEN OG ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
9. mai 2016
Vintergulløye, eller vanlig gulløye som den også kalles, er vanlig på friland over hele Norge. Voksne vintergulløyer spiser pollen, nektar og honningdugg. De svermer i skumringen og kurtiserer hverandre med en spesiell vibrasjonssang. Larvene er grådige og svært mobile krokodillelignende predatorer, som spiser bladlus og mange andre skadedyr. Kommersielt produsert vintergulløye har vært brukt i biologisk bekjempelse i Europa siden 1980-tallet, både i veksthus, tunneler og på friland.
  • Voksne vintergulløyer i Magnolia-blomst (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Gulløye-egg (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Fullvoksen larve av vintergulløye (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Larve av vintergulløye som har fanget en bladlus. (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Voksne vintergulløyer er 12-20 mm lange og har lange, trådformede antenner og store, gullglinsende øyne. For- og bakvingene er omtrent like store (opptil 30 mm lange) og har et tett nett av vingeribber. Vingene holdes som et hustak over bakkroppen når gulløyene ikke flyr. Om våren og sommeren er både kroppen, vingeribbene, beina og antennene grønne. Om høsten og vinteren er kroppen rødbrun, beina og antennene er bleke og vingene er kortere enn om sommeren.

Eggene er ca. 1 mm lange, ovale og lysegrønne til gråhvite. De sitter ytterst på en 4-5 mm lang stilk som er festet til blad eller andre plantedeler.

Larvene har tre par velutviklede bein og kraftige, hule kjever som er rettet framover og ligner på en knipetang. Nyklekte larver er nesten gjennomsiktige og svært små. Fullvoksne larver er ca. 10 mm lange. De har et kremfarget og brunt mønster som kan variere noe med hva de har spist. På ryggen har de en langsgående lys, brutt strek. På hver side av hvert bakkroppsledd finnes det lyse vorter med lyse hår. Hodet er gråbrunt med svarte øyne, mens munndelene er brune.

Prepuppen og puppen ligger inne i en rund kokong på ca. 3 mm i diameter som er spunnet av hvite tråder. Den er festet til bladenes over- eller underside eller til underlaget på andre beskyttede steder i vegetasjonen eller på bakken.

Utbredelse

Vintergulløye ble tidligere sett på som én kosmopolitisk art med utbredelse i Nord-Amerika, Europa, Nord-Afrika og Asia, men etter hvert har man blitt klar over at arten består av et kompleks av mange kryptiske underarter. Systematikken er fremdeles noe uklar, og man har ikke helt oversikt over utbredelsen til de ulike underartene. Underartene kan ikke skilles fra hverandre morfologisk, men hver underart har utviklet en helt spesiell vibrasjonssang. Denne sangen bruker de til kommunikasjon med andre individer innen sammen underart, særlig under paringsleken. Individer som har ulik vibrasjonssang parrer seg ikke med hverandre, og dette er antakelig mye av grunnen til mangfoldet av underarter i artskomplekset.

Vintergulløye er den vanligste arten innen gulløynefamilien (Chrysopidae) i Norge. Arten finnes naturlig i mange ulike habitat over hele landet, både i lavlandet og høyt til fjells.

Livssyklus

Livssyklus består av 7 stadier: Egg, 3 larvestadier, prepuppe, puppe og voksne. Vintergulløye overvintrer som voksne på tørre, mørke og skjermede steder, f.eks. i bygningskonstruksjoner, tomme vepsebol og barksprekker på trær. De kommer fram fra overvintringsstedene så snart det blir varmt i været om våren. De er gode flygere. Når lysintensiteten avtar ved solnedgang letter de fra gjemmestedene sine og flyr til steder der de finner make eller næring til seg selv eller til avkommet. Når de er i migrasjonsmodus er det antatt at de kan de fly opptil 4 km medvinds på en natt.

Voksne vintergulløyer orienterer seg mot mange forskjellige duftstoffer etter hvilket behov de har. I parringstiden tiltrekkes hunnene av hannenes feromoner, mens hunner som trenger næring søker mot duften av honningdugg eller blomster. Hunner som skal legge egg tiltrekkes av duftstoffene som plantene sender ut når de skades av herbivore insekter som f.eks. bladlus. Slik kan de plassere eggene sine der det er mat å finne for larvene.

Rett etter overvintring flyr de voksne til tidligblomstrende trær som f. eks. Acer spp. for å spise pollen. Kurtise og paring skjer i vegetasjonen i skumringen om kvelden og utover natten. Eggleggingen starter allerede ett døgn etter parring. Eggene festes til plantene med en lang 4-5 mm lang stilk. Antakelig gjør de dette for å unngå at naturlige fiender og kannibalistiske, nyklekte gulløyelarver spiser eggene. Eggene legges ofte med god avstand, men de kan også legges i grupper på rundt 10 egg eller flere, særlig i nærheten av bladluskolonier. En hunn kan legge 20 egg per dag og opptil 400-500 egg i løpet av levetiden. Eggene klekker etter 3-5 dager. Larvene starter straks å jakte på mat. De er svært aktive og raske, og jakter mest om natta. Nyklekte gulløyelarver spiser honningdugg, små bladlusnymfer og de minste stadiene av andre byttedyr, mens de eldre gulløyelarvene også dreper store nymfer og voksne bladlus og eldre stadier av andre byttedyr.

Gulløyelarvene er veldig aktive når de er sultne, og de kan gå så langt som 4-5 km i løpet av larveperioden dersom de finner lite mat. Larvene søker etter byttedyr tilfeldig på plantene. Når de har funnet et byttedyr griper de tak i det med de kraftige kjevene og løfter det opp i været og holder det fast. Så injiserer de en fordøyelsesvæske inn i byttet, for deretter å suge i seg kroppsinnholdet når det er oppløst. De eldre gulløyelarvene kan overmanne og suge ut et bytte på mindre enn et minutt. Utsugde byttedyr skrumper inn og kan bli liggende igjen som lyse hudrester på bladene, men de faller ofte av plantene. Om dagen hviler gulløyelarvene på mørke og skyggefulle steder i vegetasjonen. Når larvene er fullvoksne etter ca. 2 uker spinner de en kuleformet, hvit kokong og forpupper seg inne i den. Kokongene kan finnes på plantene, på andre skjermede steder i nærheten eller på bakken. To-tre uker etter forpupping klekker den nye generasjonen voksne gulløyer.

I Norge har vintergulløye vanligvis to generasjoner per år på friland. Om høsten trekker de voksne gulløyene i andre generasjon til overvintringsplassene. Når daglengden blir kortere enn 10 timer går de i inn i diapause. Denne oppheves når daglengden øker igjen og temperaturen stiger over 5 °C. I veksthus i produksjon kan vintergulløye ha flere generasjoner per år. Utviklingstid og overlevelse varierer med temperatur, luftfuktighet og type og mengde byttedyr gulløyelarvene lever på. Eggproduksjonen påvirkes av matinntaket til de voksne gulløyene. Optimalt klima for overlevelse og reproduksjon er rundt 20 °C, 80% relativ luftfuktighet og en daglengde på 15-17 timer. Utviklingen fra egg til voksen tar ca. 25 dager ved 28 °C, 35 dager ved 21 °C og 70 dager ved 16 °C hvis larvene har fått tilstrekkelig næring av god kvalitet. Ved konstant temperatur under 10 °C klarer ikke gulløyene å fullføre livssyklus, men når dagtemperaturen er høy kan gulløyene tåle at det blir helt ned til under 0 °C om natta. De tåler ikke lange perioder med over 35 °C.

Gulløyene trenger en viss mengde byttedyr for å fullføre livvsyklus. Antallet byttedyr som trengs varierer med hvilke arter og stadier som blir spist. En gulløyelarve kan spise 200-800 bladlus i løpet av larveperioden, og de kan drepe enda flere enn de spiser opp. I tredje stadium kan en gulløyelarve spise opptil 50 bladlus per dag. Hvor mange bladlus de spiser varierer med bladlusart. Eteforsøk har f.eks. vist at vintergulløyelarver kan spise over 200 potetbladlus, 385 ferskenbladlus og 425 agurkbladlus (ved 21 °C) og opptil 790 liten jordbærbladlus (ved 20 °C). Av andre byttedyr kan en gulløyelarve f.eks. spise opptil 300 kålflyegg eller 230 kålflylarver (1. stadium). Gulløyelarver i siste larvestadium kan spise mer enn 80 egg av stor kålsommerfugl per døgn, og 3 små larver av stor kålsommerfugl (2. stadium) i løpet av 2 timer.

Vertsspekter

Gulløyelarvene er polyfage predatorer, men foretrekker bladlus. De kan spise mange forskjellige bladlusarter, bl.a. betebladlus (Aphis fabae), agurkbladlus (Aphis gossypii), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), kålbladlus (Brevicoryne brassicae), liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii), potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), løkbladlus (Myzuz ascalonicus), ferskenbladlus (Myzus persicae) og salatbladlus (Nasonovia ribisnigri).

Dersom de ikke finner nok bladlus kan gulløyelarvene spise trips (bl.a. amerikansk blomstertrips (Frankliniella  occidentalis), spinnmidd (bl.a. Tetranychus sp.), sikader, plantesugere, mellus, ullskjoldlus, skjoldlus og bladminerfluer. De kan også spise egg og unge larver av biller og sommerfugler (bl.a. stor kålsommerfugl Pieris brassicae, kålmøll Plutella xylostella og kålfly Mamestra brassicae).

Gulløyelarvene kan også spise andre nyttedyr. Når det er lite mat kan de bli kannibaler, hvor de store larvene spiser de som er mindre enn seg. Voksne gulløyer spiser pollen, nektar og honningdugg.

Bruk i biologisk kontroll

Virkeområde:
Vintergulløye kan brukes mot mange ulike bladlusarter og er aktive ved relativt lave temperaturer. De er derfor godt egnet ved angrep av flere bladlusarter samtidig, ved angrep av bladlusarter som ikke parasitteres effektivt av bladlussnylteveps, og når dyrkingstemperaturen er for lav for bladlussnylteveps. Vintergulløye bør brukes sammen med andre nyttedyr mot bladlus. Gulløye kan også ha en viss virkning mot spinnmidd, mellus, ull-skjoldus, skjoldlus, trips og sommerfuglegg og unge/små sommerfugllarver.

Bruksområde:
De kommersielle preparatene med gulløye kan brukes i plantekulturer i veksthus og plasttunnel (bl.a. krydderurter, prydplanter, salat, grønnsaker og bærvekster og i innendørsbeplantninger). De fungerer best i lave kulturer med tett bladverk. Søkeeffektiviteten kan bli redusert på planter med sterk behåring.

Klimakrav:
Larvene er aktive mellom 12 og 35 °C, men ved vedvarende temperaturer under 16 °C og over 35 °C avtar effektiviteten av preparatene. Effektiviteten er ellers lite påvirket av klimaet i vanlig dyrkingspraksis innenfor bruksområdet. Larvene klarer seg vanligvis godt når det er store variasjoner i temperatur og luftfuktighet.

Metoder for utslipp i veksthus og plasttunneler:
Kommersielle preparater kan f.eks. inneholde gulløyeegg, eller gulløyelarver i bokhveteflak eller i bølgepapp. Larvepreparater kan inneholde steriliserte egg av sommerfugler (Ephestia sp.) som fungerer som matpakke for gulløyene og hindrer kannibalisering. Gulløyeegg kan brukes både forebyggende og kurativt mot bladlusangrep. De sprøytes eller blåses ut på planter der det forventes eller allerede er angrep av bladlus. Preparater med gulløyelarver gir raskere effekt enn preparater med egg. Larvene trenger mange bladlus for å fullføre livssyklus, og kan forsvinne ut av kulturen eller dø ut dersom de ikke finner nok mat. Det anbefales derfor å vente med utsett av larver til bladlus har etablert seg i kulturen. Larvene må spres godt i kulturen og settes ut i eller rett i nærheten av bladluskoloniene. Gulløyelarvene som faller på bakken er ikke så flinke til å klatre til topps i plantene igjen, særlig ikke i høye kulturer. Derfor er det er viktig å passe på at gulløyelarver og -egg blir værende på plantene etter utsett.

De eldre gulløyelarvene er grådige og kan spise mange bladlus på kort tid. De er derfor godt egnet til å redusere bladlusantallet i etablerte bladluskolonier og på hot-spots. For å oppnå rask effekt må det settes ut mange nok gulløyer. En opptelling av bladlus på de angrepne områdene vil gi en pekepinn på hvor mange gulløyelarver som trengs for at de de skal klare å spise opp bladlusa. Sjekk størrelsen på gulløyelarvene i preparatet. Jo yngre gulløyelarvene er ved utsett, jo færre bladlus spiser de per dag. Er det mange små larver i preparatet må utslippsmengden derfor være stor. Gulløyelarvene spiser ca. 80 % av det totale antallet bladlus de trenger i løpet av det tredje og siste larvestadiet. Dersom det er mange store larver i preparatet bør nytt utslipp foretas relativt raskt fordi larvene vil slutte å spise og forpuppe seg i løpet av få dager. Hvis det er lite bladlus bør ikke unge gulløyelarver slippes ut før de fleste store gulløyelarvene fra forrige utslipp har forpuppet seg, ellers vil mange av dem bli spist opp av sine større og kannibalistiske artsfrender.

Gulløyelarvene har en tendens til å forlate bladluskolonien før alle bladluene er spist opp. Derfor vil de sjelden utrydde bladlusa helt. Det er også vanskelig å få etablert en permanent gulløyepopulasjon i veksthuset fordi de voksne gulløyene har en tendens til å fly ut av veksthuset eller plasttunnelen, særlig ved høy temperatur. For å få langvarig og god effekt må derfor gulløyeegg eller –larver settes ut gjentatte ganger, og det bør vurderes å bruke andre nyttedyr i tillegg. Hvor mye og hvor ofte vintergulløye bør settes ut varierer med kultur, angrepsgrad, klima og dyrkingsteknikk. Veiledende informasjon om dosering og utslippsmåte finnes på bruksveiledningen som følger preparatene, men det kan være behov for tilpasning til den aktuelle situasjonen. Nettsidene til importørene og leverandørene av vintergulløye inneholder informasjon om praktisk bruk av gulløyene.

Tilrettelegging for vintergulløye på friland:
Gulløyene er et viktig nyttedyr mot plantesugere o.a. skadedyr i frukthager. De kan også bidra til å holde populasjonen av skadedyr nede i andre frilandskulturer. Det er derfor viktig å legge til rette for at gulløyene trives i kulturen. Først og fremst må man unngå å bruke kjemiske plantevernmidler som er skadelige for gulløyene. Såing eller planting av felter med planter som blomstrer i gulløyenes svermings- og eggleggingsperiode kan trekke til seg voksne gulløyer som er på jakt etter nektar og pollen. Vintergulløye er særlig glad i kurvplanter (Asteraceae) og skjermplanter (Apiaceae). Planteluktstoffer som er isolert fra kurvplanter som Coreopsis, Cosmos, Helianthus og Taraxacum, skjermplanter som Anethum eller Angelica og paprika kan være attraktive for voksne gulløyer som er på leting etter næring. Andre luktstoffer stimulerer egglegging. Det forskes på bruk av slike luktstoffer for å lokke til seg voksne vintergulløyer og øke populasjonen av gulløyelarver i f.eks. frukthager. Dersom dette skal fungere må det være nok byttedyr for gulløyelarvene på frukttrærne. Hvis det er for lite mat vil mange av larvene dø før de har fullført livssyklus, og hele gulløyepopulasjonen kan få et kraftig tilbakeslag.

Opptil 60-90 % av gulløyene dør i løpet av vinteren. De som overvintrer ute dør særlig pga. tøffe klimatiske forhold, mens gulløyer som overvintrer innendørs kan dø av for høy temperatur og tørr luft, og de kan bli spist av edderkopper. For å øke vinteroverlevelsen i frukthager er det utplassert ca. 30 x 30 x 30 cm store halmfylte overvintringskasser av tre. Frontsiden og bunnen på kassene har åpne slisser for å slippe gulløyene inn og skape luftsirkulasjon i kassa. De andre sidene og taket er tette for å beskytte mot regn og vind. Kassene plasseres skyggefullt og slik at de skiller seg ut fra omgivelsene så gulløyene får øye på dem. De må være på plass i frukthagen i august, før voksne gulløyer begynner å trekke til overvintringsstedene. I november-desember tas kassene inn og lagres tørt og kjølig fram til våren. Metoden har fungert enkelte steder, men resultatene viser stor variasjon fra sted til sted. Såkalte "insekthotell" som er blitt veldig populære de siste årene kan antakelig brukes til samme formål.

Bruk sammen med andre nyttedyr:
Gulløyeegg og –larver bør brukes sammen med andre nyttedyr mot bladlus, f.eks. bladlussnylteveps (Aphidius ervi og/eller A. colemani) og bladlusgallmygg Aphidoletes aphidimyza. Preparater med vintergulløye kan også brukes sammen med mange andre nytteorganismer, men både egg, larver og pupper av gulløye kan bli parasittert av naturlig forekommende snylteveps. Mange rovinsekter og edderkopper spiser også de ulike gulløyestadiene. Ved mangel på bladlus kan også gulløyelarvene drepe andre nyttedyr eller hverandre.

Kombinasjon med kjemiske midler:
Effekten av kjemiske midler på vintergulløye varierer fra sterkt skadelig til skånsomt. Informasjon om virkning av kjemiske midler finnes bl.a. på nyttedyrleverandørenes nettsider (søk f.eks. "side effect beneficials"). 

Litteratur


  • EPPO. List of biological control agents widely used in the EPPO region. http://archives.eppo.int/EPPOStandards/biocontrol_web/neuroptera.htm
  • Günther M (2009) Luktstoffer stimulerer egglegging hos gulløye Luktstoffer stimulerer egglegging hos gulløyer Luktstoffer stimulerer egglegging hos gulløyer http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=48567
  • Helyer N, Cattlin ND & Brown KC (2014). Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.
  • Klingen I, Johansen NS, Hofsvang T (1996). The predation of Chrysoperla carnea (Neurop., Chrysopidae) on eggs and larvae of Mamestra brassicae (Lep., Noctuidae)
  • Malais MH & Ravensberg WJ (1992). Knowing and recognizing. The biology of greenhouse pests and their natural enemies. Koppert og Reed Business Information.
  • Røen D, Brandsæter L-O, Birkenes SM, Jaastad G, Nes A (2008). Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og bær. Bioforsk FOKUS 3 (7), 87.
  • VKM (2015). Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2014: 07 Risk assessment of the biological control product "Gulløyelarver" with the active organism Chrysoperla carnea. Opinion of the Panel on Plant Protection Products of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety.

Bilder


Voksne vintergulløyer i Magnolia-blomst (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Gulløye-egg (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Fullvoksen larve av vintergulløye (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Larve av vintergulløye som har fanget en bladlus. (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO