Gul grangallelus

Utseende

Voksne lus er ca. 1,7 mm, lys grønne eller gule, med pigmentert hode. Vingede former har gulgrønt ribbenett i vingene. Nymfer er gule eller brune, og har vokskjertler på ryggen hvor de skiller ut voksull. Gul- og grønn grangallelus er svært like og vanskelig å skille morfologisk. De har derimot ulik livssyklus, og gallene kan ha noe ulik form og plassering på skuddene.

Utbredelse

Den er naturlig utbredt i Europa, Nord-Afrika (Marokko), India og i Nord-Amerika. Utbredelsen er ikke kartlagt i Norge, men arten er påvist i Sør-Norge.

Vertplanter

Gul grangallelus angriper vanlig gran og andre Picea-arter.

Livssyklus

Gul grangallelus har ufullstendig livssyklus, dvs. den har 2 ukjønnete generasjoner der hanner ikke forekommer. Den lever kun på ulike arter av gran (primærverten). Utviklingstiden er 2,5 år (dvs. 5 generasjoner i løpet av en vertplanteveksling på 2 år). På ettersommeren legger hunnen egg nær en knopp. Larvene som klekker fra eggene overvintrer som (ullkledde) nymfer på skuddene. Like før knoppsprett neste vår begynner de å suge på knoppene, før de utvikles til voksne lus og legger nye egg. Sug på knoppene fører til at nåler svulmer opp ved basis. Når eggene klekker kryper larvene inn mellom de oppsvulmende nålene og suger plantesaft. Dette bidrar til dannelsen av karakteristiske ananasformete galler med mange lukkede hulrom, hvor lusene lever
hele sommeren.

De voksne lusene kommer ut av gallene på ettersommeren og legger egg på treet eller flyr til et nytt tre. Gallene til gul grangallelus åpner seg på et senere tidspunkt enn gallene til grønn grangallelus.

Skadevirkninger

Gul grangallelus forårsaker galledannelse om våren. Først sees bøyde skudd, deretter blir det grønne ananasformete galler, som utover høsten vil ble inntørkete brune. Gallene er på størrelsen med et markjordbær eller en liten hasselnøtt. Skuddveksten kan også fortsette videre fra gallene til gul grangallelus, men ikke hos grønn grangallelus. Galledannelsen kan medføre at nåler og skudd visner. I produksjon av juletrær og pyntegrønt vil kraftige angrep gi redusert prydverdi og økonomiske tap.

Tiltak

Kjemisk bekjempelse av grangallelus er vanskelig pga. at lusene lever mesteparten av livet skjult i gallene. Det er derfor anbefalt å klippe bort og destruere skudd med galler for å unngå videre spredning. Sprøyting med godkjente midler mot bartrelus kan gjøres tidlig om våren før galledannelse, eller sent om høsten etter at de nye lusene er kommet ut av gallen. Sprøyting har ingen effekt så lenge gallene er lukket, og det ikke er synlige lus på skuddene. 

Litteratur

Blackman, R.L. and Eastop, V.F.  1994. Aphids on the world's trees: an identification and information guide. Cab international. 1024 pp.
Carter C.I. 1971. Conifer wolly aphids (Adelgidae) in Britain. Forestry Commision Bulletin, no. 42, 51 pp.
Perny, B., Chech, Th., Donaubauer, E. & Tomiczek, Ch. 2002. Krankenheit und Schädlinge in Christbaumkulturen. Bundesamt und Forschungszentrum für Wald. 194 s.