NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 05:18


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Phylloxeroidea        Bartrelus        Edelgranstammelus

Edelgranstammelus

Adelges piceae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
7. januar 2016
Edelgranstammelus (Adelges piceae) kan finnes på forskjellige edelgranarter, som f.eks. nobelgran og fjelledelgran. Lusene suger på skudd, greiner og stamme. De mister nålene og skuddene sveller opp ved basis og i spissene. Det dannes også små hvite ulldotter på skudd, greiner og stamme. Angrepne trær bør sprøytes eller fjernes.
  • Edelgranstammelus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Edelgranstammelus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Edelgranstammelus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Utseende

Edelgranstammelusa er svært lik vanlig edelgranlus.

Utbredelse

Edelgranstammelusa ble spredt fra Europa til Nord-Amerika for over 100 år siden. I nordvestlige USA er den er et av de alvorligste skadeinsektene i edelgran, særlig i lavlandet vest for Cascade-fjellene. Her er det tilsvarende klima som i Nord-Europa. Utbredelsen er ikke kartlagt i Norge, men arten er ikke uvanlig i Sør-Norge.

Vertplanter

Amerikanske edelgranarter (f.eks. nobelgran, fjelledelgran, balsamgran og frasergran) er mer mottakelige for angrep enn Europeiske edelgranarter (f.eks. nordmannsedelgran). Den har ikke vertsveksling med gran.

Livssyklus

Edelgranstammelus finnes hovedsakelig på stamme og greiner. De har ufullstendig livssyklus, med ettårig utvikling og 2 - 4 generasjoner per år. I Nord Europa vil den antakeligvis kun ha 2 generasjoner per år. De overvintrer som nymfer i 2. stadium fram til seint i april eller tidlig i mai. Vingeløse voksne hunner kan produsere opptil 200 egg hver, som utvikles til nye eggleggende hunner (hanner finnes ikke).

Skadevirkninger

Stamme, greiner og skudd blir hvite av lusenes voksull når angrepene er sterke, og utseende og skadene er ganske lik vanlig edelgranlus. I tillegg forårsaker edelgranstammelus at skuddene blir deformerte og satt kraftig tilbake i vekst. De mister nålene og skuddene sveller opp ved nodiebasis og i skuddspissene, og kan tilslutt ligne en «fuglefot». Det kan ta noen år før skaden blir synlig, og det kan gå enda noen år før trærne eventuelt dør av skadene.

Tiltak

Det bør sprøytes på våren like før eller etter skuddbryting, når sesongens første egg klekkes (mai-juni). Bruk relativt store væskemengder med høyt sprøytetrykk for å nå helt inn til barken, hvor de mobile stadiene finnes. Trærne bør også observeres gjennom sommeren og utover høsten for å se om det utvikles en ny generasjon, som må bekjempes samme år eller året etter. Sterkt angrepne trær bør fjernes.

Litteratur

Austerå, Ø. 1995. Luseskader på juletre og pyntegrøntplantinger. Norsk Pyntegrønt (1): 4-5, 8-9.
Blackman, R.L. and Eastop, V.F.  1994. Aphids on the world's trees: an identification and information guide. Cab international. 1024 pp.
Carter C.I. 1971. Conifer wolly aphids (Adelgidae) in Britain. Forestry Commision Bulletin, no. 42, 51 pp.
Thomsen, I.M. & Ravn, H.P. 2002. Skadevoldere på amerikanske juletræsarter: Frasergran (Abies fraseri). Videnblade Pyntegrønt 5.5-16. Skov & Landskap, Danmark. 2 s.
Chastagner, G.A. (editor). 1997. Christmas Tree Diseases, Insects, & Disorders in the Pacific Northwest: Identification and Management. Washington State University Cooperative Extension. pp. 154.

Bilder


Edelgranstammelus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Edelgranstammelus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Edelgranstammelus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO