NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 03:16


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Nålefallsopp

Nålefallsopp

Rhizosphaera kalkhoffii

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
VENCHE TALGØ OG ARNE STENSVAND
OPPDATERT:
7. januar 2016
Sporene sprer seg med vannsprut fra sporehus på overvintra, sjuke nåler. Infeksjon kan forekomme fra april til oktober, men de kraftigste angrepene får man under fuktig vær etter knoppsprett. Det er særlig de nye, myke nålene som blir angrepet, men også eldre nåler er utsatte når trærne er svekka. Infeksjonsprosessen går relativt sakte. Optimal temperatur for soppen er 25 ˚C. Da tar det 48 timer med fuktige forhold før soppen klarer å etablere seg i nålene. Ved lavere temperatur tar det lenger tid, men særlig på Vestlandet er det sjelden mangel på lange, fuktige perioder. Etter nedbør og doggfall vil det ofte holde seg fuktig lenge inne i tette juletreplantinger eller på småplanter som er nedgrodde i ugras, noe som vil være gunstig for infeksjon.

Vertplanter

Rhizosphaera kalkhoffii er funnet på mange arter av gran og edelgran i norske juletre- og pyntegrøntfelt: engelmannsgran (Picea engelmannii), vanlig gran (P. abies), fjelledelgran (Abies lasiocarpa), fraseredelgran (A. fraseri), kjempeedelgran (A. grandis), koreaedelgran (A. koreana), korkedelgran (A. lasiocarpa var. arizonica), nobeledelgran (A. procera), nordmannsedelgran (A. nordmanniana) og tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana). Soppen er utbredt over hele verden.

Symptomer/skade

I tillegg til at soppen dreper enkeltnåler, kan skudd og greiner dø dersom det gjennom flere vekstsesonger på rad er gunstige forhold for soppen (fuktig og relativt varmt). Unge trær kan gå helt ut. Nålefallet kan forekomme over hele planta, men starter som regel på de nederste greinkransene der det er mest skygge. De tidligste symptomene ser man sent på sommeren eller tidlig på høsten som gulgrå flekker under nålene rundt spalteåpningene. Sent på høsten eller tidlig neste vår kan man med en god håndlupe se svarte prikker (sporehus) som ligger tett i tett i spalteåpningene på de skadde nålene. Noen ganger finner man også sporehus av R. kalkhoffii under nåler som ser relativt grønne og friske ut. Utover våren og sommerhalvåret blir de angrepne nålene nærmest grålilla før de blir brune og ramler av. Vanligvis tar det altså 12 til 15 måneder fra nålene blir smittet om våren til de faller av neste sommer, men noen av de brune nålene kan bli hengende på trærne lenger og utgjør da en sterk smittefare. Soppen kan også spre seg fra sjuke nåler som har falt av, men som har blitt liggende i greinvinkler, fanga i baret eller på bakken. Bildene viser symptomer og sporehus av R. kalkhoffii på nåler av henholdsvis fjelledelgran og vanlig gran.

Tiltak

Dersom det er infeksjon av R. kalkhoffii i et juletrefelt, bør man fjerne og brenne sjuke greiner eller trær. Dette vil redusere smittepresset. Trærne kan sprøytes med et soppmiddel under knoppbryting for å beskytte de nye nålene.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO