NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.08.2022 17:42


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Dothideales        Edelgrannålesopp

Edelgrannålesopp

Phaeocryptopus nudus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Venche Talgø Og Arne Stensvand
OPPDATERT:
7. januar 2016
Edelgrannålesopp (Phaeocryptopus nudus) er funnet på korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) i Norge. I USA er soppen rapportert fra juletrær av nobeledelgran (A. procera) og kjempeedelgran (A. grandis).

Biologi

Det er lite å finne i litteraturen om livssyklusen til soppen, men man vet at det tar inntil 1½ år fra infeksjon av nålene til man kan registrere synlige symptomer. I USA har det vært utført sprøyteforsøk der tilføring av soppmiddel i skytingsfasen har gitt gode resultater. Dette indikerer at det er unge, myke nåler som blir angrepet. I USA er det videre registrert at sjukdommen er mest vanlig på juletrær i områder der det er dårlig lufting mellom trærne og der det er lengre, sammenhengende, våte perioder om våren. Mye tyder altså på at fuktige forhold i skytingsfasen er ideelt for infeksjon av soppen i de nye nålene.

Symptomer/skade

Infiserte fjorårsnåler henger stort sett på, men er brune. De nye årsskuddene ser tilsynelatende friske ut, symptomene kommer først til syne året etter at de har blitt infisert, men veksten kan være redusert. Ved alvorlige angrep kan knopper dø, slik at trærne står delvis uten nye skudd. På de infiserte, brune nålene er det tett med svarte, runde sporehus (pseudothecium) i spalteåpningene på undersida av nålene. På kork- og fjelledelgran kan man også finne sporehus på oversida, fordi fjelledelgran har bånd med spalteåpninger på begge sider av nålene. Som regel er angrepene størst på de nedre greinkransene. Denne soppen vil ikke alene føre til at trærne dør, men de blir sterkt svekket og vil være utsatt for klimaskader og angrep av andre sopper og skadedyr.

Tiltak

Fra USA er det erfart at alle kulturtiltak som fører til bedre lufting i plantingene, reduserer angrepene. Et aktuelt kulturtiltak er å fjerne store, omkringliggende trær som gir mye skygge. Dersom kantvegetasjon er av edelgran kan de også smittekilder. I tillegg er ugrasrydding og oppstamming viktig for å redusere fuktighet i feltet. I USA produseres det stort sett svært tette juletrær, noe som fremmer soppangrep (dårlig opptørking etter doggfall, vanning eller regn). Bruk av kjemiske midler er derfor aktuelt der. Det har vist seg at bruk av soppmiddel når de nye skuddene er 3-7 cm lange med gjentak 3-4 uker senere er effektivt, men man må huske at det går inntil 1½ år før man ser resultatet.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO