NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.06.2019 13:22


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Putesopp        Edelgranbarkkreft

Edelgranbarkkreft

Neonectria neomacrospora

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
VENCHE TALGØ OG ARNE STENSVAND
OPPDATERT:
7. januar 2016
Soppen har to sporestadier, konidiesporer (ukjønna) og askosporer (kjønna). Det ukjønna stadiet blir kalt Cylindrocarpon sp. og blir produsert i kvitt mycel som veks fram på skadd vev under fuktige forhold. De kjønna sporene blir dannet inni de røde sporehusene. Undersøkelser så langt tyder på at både konidiene og askosporene spreier seg gjennom hele vekstsesongen i fuktig vær, konidiesporene med vannprut og askosporene med vind. Vindspredde sporer kan spre seg over lengre avstander og gi opphav til epidemier.

Vertplanter

I Norge, Danmark og USA er det til og med 2015 funnet angrep av Neonectria neomacrospora på totalt 19 arter/underarter av edelgran (Abies spp.):
•    A. alba
•    A. amabilis
•    A. balsamea
•    A. balsamea
var. phanerolepis
•    A. bornmuelleriana
•    A. cephalonica
•    A. concolor
•    A. fargesii
•    A. fraseri
•    A. grandis
•    A. koreana
•    A. lasiocarpa
•    A. magnifica
var. shastensis
•    A. nebrodensis
•    A. nordmanniana
•    A. numidica
•    A. pinsapo
•    A. procera
•    A. sibirica

Symptomer/skade

Sjukdommen er svært aggressiv og dreper skudd og greiner, og ofte hele trær. Angrep fører til sterk harpiksutflod. Et sikkert tegn på at skaden skyldes edelgranbarkkreft er røde sporehus i barken på døde partier. Angrepsgraden varierer mellom artene, men våre to viktigste juletrearter, fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og nordmannsedelgran (A. nordmanniana), er begge mottakelige. Spesielt fjelledelgran er svak mot denne skadegjøreren, men det er store forskjeller i mottakelighet mellom provenienser. Soppen gjør også stor skade på edelgran i grøntanlegg, klippegrøntfelt, skog, frøplantasjer og proveniensforsøk. I tillegg er den funnet på planteskolemateriale.

Tiltak

I Norge er skadene avgrenset til noen små skogsbestand, en frøplantasje, grøntanlegg og noen få juletreplantinger der det ikke rutinemessig har blitt sprøytet med kobberpreparat mot nålefall og andre sopper under skuddstrekning. Denne rutinesprøytingen er den eneste forklaringen vi kan finne på at juletrærne i Norge, i motsetning til Danmark, foreløpig stort sett har gått fri for edelgranbarkkreft. I Danmark, der edelgran også er vanlig i skogbestand, har soppen gjort enorme skader. Valg av motstandsdyktige proveniens kan i fremtiden bli svært aktuell for å unngå skade. For å minske smittepresset, må skadde trær og greiner fjernes før soppen rekker å danne de røde sporehusene.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO