Utskrift 29.09.2023 20:51
Soppen infiserer nye nåler like etter knoppsprett. Året etter infeksjonen kommer det til syne vannaktige, ellipseforma blærer som etter hvert blir svarte. Disse inneholder konidiesporer. Avhengig av været, vil disse blærene etter noen måneder til et år bli etterfulgt av sporehus (hysterothecia) som fremtrer som svarte, skinnende svellinger under nålene. Svellingene er på 2-8 mm og ligger som svarte pølser langs nålene. Disse svellingene inneholder en annen type sporer (askosporer) enn de blærene som ble danna først. Modne askosporer blir spredt med vind i fuktig vær. Livssyklusen er altså toårig. På nært hold vil man se et svart bånd ved basis av de brune nålene. Det svarte båndet/ringen ved nålebasis blir dannet, fordi det blir opphoping av fenolstoffer. Fenolringen rundt nålefestene hindrer de sjuke nålene i å falle av. De blir derfor hengende på trærne i opptil 3 år, og soppen kan dermed lett smitte over på nye nåler.
I følge litteraturen angriper granbarstripesopp enkeltnåler på 10-40 år gamle trær, men i juletrefelt har vi observert skade på trær som er langt yngre. Angrepet skjer under bryting, men symptomene kommer først til syne utpå høsten. De sjuke nålene blir lysegule til rødbrune. Utover vinteren blir de brunaktige, og kontrasten til de nyutsprungne nålene om våren blir markant.
Det er lite å finne i litteraturen om tiltak mot denne soppen, men observasjoner tyder på at angrepene er størst på våte lokaliteter og ved dårlig lystilgang. Unngå derfor tett planting på skyggefulle områder med dårlig opptørking etter nedbør.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2023 NIBIO