NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.06.2019 13:43


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Edelgranfiltsopp

Edelgranfiltsopp

Herpotrichia parasitica

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
VENCHE TALGØ OG ARNE STENSVAND
OPPDATERT:
5. januar 2016
I desember 2006 ble soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i et juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter ble det registrert store skader av den samme soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana) hos en juletredyrker på fastlandet i Rogaland. Rundt 70 % av trærne var smittet. Noen trær hadde så sterke angrep at de måtte fjernes fra feltet. Soppen hadde til da ikke blitt funnet i juletrefelt, men den var ikke ny i landet. Soppen ble registrert på vanlig edelgran (A. alba) i Hordaland i 1974 (Robak 1976). I 2004 ble det funnet sterke angrep av soppen på vanlig edelgran i Njåskogen i Time kommune på Jæren). Fra Tyskland er det rapportert at soppen hovedsakelig angriper vanlig edelgran, men nordmannsedelgran, nobeledelgran (A. procera), veitchedelgran (A. veitchii) og granarter (Picea spp.) kan bli skadet når smittepresset er stort. I Danmark er soppen blant annet registrert på nobel- og nordmannsedelgran. De fleste innmeldte funn av H. parasitica i Nord-Amerika er ikke bekreftet.
  • Kraftig angrep av Herpotrichia parasitica på tyrkeredelgran (Foto: V. Talgø, NIBIO)
  • Ved angrep av edelgranfiltsopp blir de sjuke nålene hengende rett ned en periode før de faller av (Foto: V. Talgø, Bioforsk)
  • Edelgranskotsjuke (Foto: V. Talgø, Bioforsk)

Biologi

Smitten skjer ved at sopptråder (hyfer) vokser fra sjuke nåler/skudd inn i friskt plantevev, eller ved at soppen produserer sporer. Soppen kan ha både kjønna sporer (askosporer) som kan spres relativt langt med vind og ukjønna sporer (konidier) som blir spredt lokalt ved hjelp av vannsprut i forbindelse med nedbør eller vanning.

Symptomer/skade

H. parasitica dreper både årsnåler og eldre nåleårganger. På undersida av nålene blir det dannet et gulaktig, tett nettverk av hyfer over. Dette kan man lett se med ei håndlupe, men man vil også kunne se det uten lupe. Det er sjelden soppen produserer sporehus, så som regel finner man bare hyfenettverket. Ofte blir nålene hengende lenge på trea, fordi nettet av hyfer fester de til greinene. Sjuke nåler henger som regel rett ned. I litteraturen blir det sagt at skade oftest oppstår på nedre deler av trærne i tette bestand der det blir skygge og stillestående, fuktig luft. Det stemmer bra med det som ble observert i Rogaland i 2007. Det var store, tette, hogstklare juletrær som var hardest rammet, spesielt på de nedre greinkransene, men også yngre trær i et mer åpent felt like ved hadde begynt å få symptomer.

Tiltak

Sjuke skudd bør klippes bort og tas ut av feltet. Det må gjøres før trærne skyter om våren, slik at smittepresset på de nye, mjuke nålene reduseres. Luftige felt er viktig. Det er vanlig å plante med en avstand på 1,2 x 1,2 m. Dette fører til at trærne står med greinene helt i hverandre når de nærmer seg hogst, noe som gir skygge og stillestående, fuktig luft og dermed et ideelt mikroklima for soppvekst. Det kan derfor være gunstig å selle unna en del mindre trær for å tynne i feltene. Dersom man har skyggefulle områder i et felt og det i tillegg er lite utsett for vind og trekk, bør man plante med litt større avstand der enn ellers i feltet.

Litteratur

Robak, H. 1976. Angrep av Acanthostigma parasiticum (Hart.) Sacc. og Rehmiellopsis abietis (Rostr.) O. Rostup i et proveniensforsøk med Abies alba. Medd. Nor. inst. skogforsk 32(4):165-183.

Bilder


Kraftig angrep av Herpotrichia parasitica på tyrkeredelgran (Foto: V. Talgø, NIBIO)


Ved angrep av edelgranfiltsopp blir de sjuke nålene hengende rett ned en periode før de faller av (Foto: V. Talgø, Bioforsk)


Edelgranskotsjuke (Foto: V. Talgø, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO