Utskrift 14.12.2024 12:08
Når knoppene bryter om våren, blir de nye nålene smittet av sporer som blir dannet inni sporehus på brune nåler som henger på skuddene fra året før. Vi har observert at sporene (askosporer) blir ferdigutviklet (modne) om våren, noe som sammenfaller med at trærne bryter. Som for de fleste soppsjukdommer, vil edelgranskuddsjuke trives best i tette, fuktige plantinger.
Ved angrep gulner nålene på årsskuddene. De blir etterhvert brune og så gråaktige, og kantene på nålene bøyer seg nedover/krøller seg inn mot undersida av nålene. Det blir dannet tett med mørke, små sporehus (pseudothecier) på de brune nålene, spesielt på oversiden. Sporehusa er lett synlige også uten lupe. Ved sterke angrep blir alle nålene på skudda brune, men knoppene overlever som regel og bryter som normalt neste vår.
Når det er fuktige forhold under bryting i felt som er smittet av edelgranskuddsjuke, vil de nye skuddene lett få angrep. Alt som fører til rask opptørking i baret etter doggfall og nedbør vil være med på å holde smittepresset nede; større planteavstand, oppstamming og tynning. Godt ugrasrenhold er også viktig i så måte. Forsøk har vist at bruk av kjemiske midler under bryting reduserer angrepene av edelgranskuddsjuke.
Solheim, H. 1999. Edelgranskuddsoppen, en trussel for edelgrandyrking? Norsk Pyntegrønt 6 (2):14-16.
Fjelledelgran med nålene fulle av sporehus (Foto: V. Talgø, NIBIO)
Edelgranskotsjuke (Foto: V. Talgø, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO