NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.07.2024 15:58


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Stubbehornsopp        Kullskorpe

Kullskorpe

Kretzschmaria deusta

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Gunn Mari Strømeng, Kari Helen Telfer og Venche Talgø
OPPDATERT:
4. januar 2016
Kullskorpe er en soppsjukdom som forårsaker råte i løvtrær. Soppen angriper øvre del av rotsystemet og nedre del av stammen, og kan hule ut stammen uten at ledningsvevet påvirkes i særlig grad. Fordi symptomer kommer til syne i krona svært seint i sjukdomsfasen og soppen i tillegg er vanskelig å oppdage, kan angrepne trær utgjøre en fare ved at de uventet kan velte overende.
  • None (Foto: V. Talgø, NIBIO)
  • None (Foto: V. Talgø, NIBIO)
  • None (Foto: K. H. Telfer, NIBIO)

Utbredelse

Kullskorpe er utbredt i store deler av verden. I Norge er det rapportert at den opptrer ganske sjelden nord til Bergen, og det kun er spredte funn nord til Trondheim (Solheim 2010). Kullskorpe har vært problematisk i en del skoger av bøk (Fagus sylvatica) i Mellom- og Sør-Europa (Solheim 2010). I 2013 ble det oppdaget mye kullskorpe på bøk i Larvik i forbindelse med kartlegging av utbredelse av Phytophthora spp. i bøkeskogen (Telfer & Talgø 2014).

Vertplanter

Soppen angriper også mange andre løvtrær enn bøk, som lind (Tilia spp.), bjørk (Betula spp.), ask (Fraxinus spp.) og lønn (Acer spp.). I Norge er de fleste funn gjort på ask (Solheim 2010).

Biologi

Soppen har både et kjønnet og et ukjønnet stadium, og begge er vanlig forekommende. Fruktlegemer til det kjønnede stadiet (perithecier) opptrer hele året. De er små (< 1 mm) og sitter nede i et stroma som minner om kull eller brent ved (Solheim 2010). I peritheciene dannes kjønnede sporer (ascosporer), som kan spres med vind over større avstander. Ukjønnede sporer (konidier) dannes i fruktlegemer som kommer til syne nederst på stammen om våren eller forsommeren. Disse ukjønna fruktlegemene er grågrønne til brungrønne, flattrykte og med en karakteristisk hvit vekstsone (Telfer & Talgø 2014). Konidier spres med regn/vannsprut og infiserer over kortere avstander, som for eksempel mellom nabotrær. Infeksjon skjer via sår på røtter, rothals eller nedre del av stamme. I tillegg til at infeksjon kan skje ved ascosporer og konidier, kan mycel antakelig infisere ved rotkontakt mellom friske og infiserte trær (Guglielmo m.fl. 2012).

Symptomer/skade

Kullskorpe er en såkalt mjukråte. Råten er grå til gulbrun, og i råten kan man se typiske svarte linjer (demarkasjonslinjer) som dannes mellom vekstssonene til ulike soppkolonier (Solheim 2010, Telfer og Talgø 2014). Etter hvert vil stammen hules ut. Skorpene (stromaet som inneholder perithecier) kan være vanskelige å oppdage fordi de ofte sitter skjult i hulrom i stammen, i sprekker og rundt røtter (Solheim 2010). Det kan være lettere å oppdage konidiestadiet til soppen, men dette kommer ikke til syne før råten inni trærne har utviklet seg over lengre tid (Telfer & Talgø 2014).

Tiltak

Fordi sjukdommen er mest vanlig på trær i bymiljøer (Solheim 2010), utgjør sjuke trær en fare ved at de ser friske ut og uten forvarsel kan velte overende. Trær med angrep bør derfor felles.

Litteratur

Guglielmo, F., Michelotti, S., Nicolotti, G. & Gonthier, P. 2012. Population structure analysis provides insights into the infection biology and invasion strategies of Kretzschmaria deusta in trees. Fungal Ecology 5: 714 – 725.


Solheim, H. 2010. Råtesopper - i levende trær.  Brosjyre fra Skog og Landskap, 26 s.


Telfer, K. H. & Talgø, V. 2014. Råtesoppen kullskorpe er utbredd i bøkeskogen i Larvik. Park & anlegg 13(3):20-23.

Nært beslektet

Bilder


None (Foto: V. Talgø, NIBIO)


None (Foto: V. Talgø, NIBIO)


None (Foto: K. H. Telfer, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO