NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.08.2022 18:07


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Nellikvikler

Nellikvikler

Cacoecimorpha pronubana

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
7. desember 2021
Nellikvikler er karanteneskadegjører. Det vil si at den er forbudt å importere til Norge, og at funn eller mistanke om funn skal rapporteres til Mattilsynet. Larvene gnager og spinner sammen blad og vekstpunkter på bl.a. prydplanter, spesielt nellik, eføy og pelargonia. De kan også angripe blad og knopper på frukttrær, bærvekster og grønnsaker.  I 2009 ble det påvist angrep på eføy i et gartneri i Norge. Det ble iverksatt tiltak som hindret etablering og videre spredning.
  • Puppe og voksen nellikvikler (Cacoecimorpha pronubana) (Foto: A. Staverløkk, Bioforsk)
  • Nellikvikler (Cacoecimorpha pronubana) larve (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Gnagskade og spinn av nellikvikler (Cacoecimorpha pronubana) pÃ¥ (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Forveksling

Arten kan forveksles med egyptisk nellikvikler (Epichoristodes acerbella) som også er karanteneskadegjører, men voksne E. acerbella har lysere, gråhvite bakvinger. De kan også forårsake gnagskade på knopper på prydplanter (nellik, roser, pelargonia, m.fl.), Prunus-arter og jordbær.

Utseende

Voksne nellikviklere er rektangulære når de sees ovenfra med sammenslåtte vinger. De har oransjebrune forvinger med varierende rødbrune til brunsvarte tegninger.  Bakvingene er oransje og de har et vingespenn på 15-24 mm. Eggene er lyse gul-grønne (1,0 mm). Larvene er først gule med svart hode, deretter blir de mørkere i fargen men uten striper, og de får brungult hode med mørke flekker. De blir opptil 20 mm lange. Puppene er 9-12 mm lange, mørk brune til brunsvarte og er vevd inn i spinntråder i plantemateriale, f.eks. på bladundersiden.

Utbredelse

Arten er etablert i deler av Amerika, Afrika, Asia og Europa. I Europa er den utbredt i bl.a. Belgia, Frankrike, Italia, Malta, Spania og Sveits. I tillegg er nellikvikler funnet lokalt etablert i en rekke andre europeiske land og har de senere årene også etablert seg i Nederland, Tyskland og Storbritannia. Nellikvikler er også påvist sporadisk i Danmark, Ungarn, Litauen og Romania, men er ikke etablert i disse landene. Det er mistanke om underrapportering og at arten egentlig er etablert i flere land. I Norge ble arten påvist og destruert på eføy i 2009. Den er også påvist i en importsending med rododendron i april 2019, som ble avvist.

Vertplanter

Nellikvikler er en polyfag art hvor larvene kan spise planter i over 138 slekter. De foretrekker nellik (Dianthus caryophyllus), men de kan også angripe Hedera (eføy), Chrysanthemum, Euphorbia, Ilex, Pelargonium, Populus, Rhododendron, Rosa, Syringa, Malus, Prunus, Rubus, Brassica, gulerøtter, erter, poteter, tomater, m.fl. Det er også påvist angrep av nellikvikler på den kjøttetende staudeplanten Drosera capensis (kappsoldogg).

Livssyklus

Livssyklusen til nellikvikler består av egg, 7 larvestadier, puppe-stadiet og voksne individer. På friland kan de ha 4-6 generasjoner per år fra april til høsten, hvor optimale forhold for utvikling er 15-30 °C og 40-70 % luftfuktighet. Voksne er aktive om dagen, men hunnene er dårlige flygere. De legger egg i grupper på 10-200 egg, totalt opp til 700 egg per hunn. Larvene skjuler seg vanligvis i sammen-spinnende blader, vekstpunkter eller frukter. Larveutviklingen tar 19-70 dager og fullstendig  utvikling fra egg til voksen varierer fra 28-147 dager (avhengig av temperatur). Overvintring skjer i larvestadiet, men larvene har høy dødelighet ved lave temperaturer og mye nedbør.

Skadevirkninger

Larvene forårsaker gnagskade og spinn på blomsterknopper og blader. Gnagingen foregår særlig på de ytre bladene. På nellik spinner de kronbladene sammen og gjennomhuller dem med gnag, før de borer seg inn i basis av blomsterknoppen.

Bekjempelse

Nellikvikler er en karanteneskadegjører som står oppført i vedlegg 1 til forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere. Spesielt bør importerte vertplanter undersøkes grundig for egg, larver, pupper og voksne individer av nellikvikler. Funn eller mistanke om funn av nellikvikler må straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynet iverksetter hastetiltak som hindrer etablering og videre spredning av nellikvikler:

  • Restriksjoner på omsetning av planter og plantedeler som anses smittet
  • Destruksjon av smittede planter og planteavfall, plast, emballasje, o.l. fra importsendinger og arealer der det forekommer smitte
  • Gjennomføring av et rengjørings- og desinfeksjonsprogram
  • Kjemisk bekjempelse på særskilte vilkår gitt av Mattilsynet
  • Gjennomføring av et overvåkningsprogram
Vanligvis må kulturen destrueres ved funn av karanteneskadegjørere. Nellikvikler er trolig en av de veksthusskadedyrene hvor det er størst sannsynlighet for å lykkes med sanering ved en eventuell påvisning. Potensialet for skade er også mindre enn for mer polyfage veksthusskadedyr. Dersom arten etablerer seg, kan imidlertid kjemisk bekjempelse vise seg å være vanskelig og lite effektivt.

Litteratur

Malais, M.H. and W.J. Ravensberg, 2003. Knowing and recognizing. The biology of glasshouse pests and their natural enemies. Koppert B.V., Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 288 pp

EPPO Global Database – Cacoecimorpha pronubana
https://gd.eppo.int/search?k=Cacoecimorpha+pronubana


                    Publisert 27. august 2015

Bilder


Puppe og voksen nellikvikler (Cacoecimorpha pronubana) (Foto: A. Staverløkk, Bioforsk)


Nellikvikler (Cacoecimorpha pronubana) larve (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Gnagskade og spinn av nellikvikler (Cacoecimorpha pronubana) på (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO