NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.06.2024 04:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Pestfagerfly

Pestfagerfly

Helicoverpa armigera

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
7. desember 2021
Pestfagerfly er karanteneskadegjører. Det vil si at den er forbudt å importere til Norge og at funn eller mistanke om funn skal meldes til Mattilsynet. Larvene spiser blader, blomster og borer seg inn i knopper, belger og frukter på ulike hagebruksvekster og prydplanter.
  • None (Vladimir Kononenko, NHM, UiO)
  • Helicoverpa armigera larve (Paolo Mazzei, Bugwood.org)
  • Helicoverpa armigera puppe (Paolo Mazzei, Bugwood.org)
  • None (Vladimir Kononenko, NHM, UiO)

Forveksling

Larvene og voksne H. armigera ligner tilsvarende stadier av H. zea og H. punctigera. Det må derfor foretas DNA-analyser (av ulike stadier) eller morfologisk genitalie-undersøkelse av voksne hanner, for å gi sikker artsidentifikasjon.

Utseende

Voksne har et vingespenn på 30-40 mm. Forvingene er lys beige med mønster i brun-oransje (hunner) til grågrønne farger (hanner). Hunnene har også en kantlinje med gråsvarte prikker på forvingene, mens bakvingene har et mørkebrunt bånd i kanten.

Eggene er skinnende gulhvite (nylagte) til lysebrune (like før klekking) ca. 0,5 mm, og legges i enkeltvis på bladoverflaten. Unge larver er vanligvis gulhvite til rødbrune med mørke flekker. På eldre larvestadier er hodet brunflekkete, og de har tre langsgående mørke bånd på kroppen med flere lysere bølgestriper. Eldre larver blir opptil 30-40 mm lange og forpupper seg i jord (organisk vekstmedium). Puppestadiet blir 14-18 mm lang med glatt brun overflate.

Utbredelse

Pestfagerfly er oppført som karanteneart i Norge og i EPPO (A2-lista, dvs. at den finnes innenfor EPPO). Den finnes i subtropiske og tropiske strøk i Asia og Sør-Europa, og er immigrant i Nord- og Mellom-Europa. Arten importeres av og til i larvestadiet med grønnsaker som paprika og tomater. Under en sterk migrasjonsbølge i 2006 ble arten funnet på friland flere steder i Norge: Nøtterøy i Vestfold, Arendal i Aust-Agder, Lista og Kristiansand i Vest-Agder, samt Karmøy i Rogaland. Arten er også påvist på importert snitt-nellik i 2019.

Vertplanter

Pestfagerfly er polyfag dvs. at den kan leve på ulike vertplanter. De vanligst vertsplantene er Capsicum annuum (paprika), Cicer arietinum (kikert), Glycine max (soyabønne), Gossypium hirsutum (bomull), Linum usitatissimum (lin), Medicago sativa (luserne), Nicotiana tabacum (tobakk), Phaseolus vulgaris (hagebønne), Solanum lycopersicum (tomat), Solanum tuberosum (potet), Sorghum bicolor (durra) og Zea mays (mais).

De kan også angripe  Abelmoschus esculentus (okra), Allium (løk), Arachis hypogaea (peanøtt), Brassicaceae (kål), Cajanus cajan (ertebønne), Citrus (sitrus), Cucurbitaceae (gresskarfamilien), Guizotia abyssinica, Helianthus annuus (solsikke), Mangifera indica (melon), Phaseolus (belgvekster), Pinus radiata (montereyfuru), Prunus (kirsebærslekta), Solanum melongena (aubergine), og urteaktige prydplanter, bl.a. Dendranthema x grandiflorum (krysantemum). 

Livssyklus

I varmt klima på friland og i veksthus kan pestfagerfly ha flere overlappende generasjoner gjennom hele året. Livssyklusen består av egg, 5-7 larvestadier, puppe-stadiet og voksne individer. Voksne er aktive fra skumring og utover natten, hvor de spiser nektar og vann fra vertplantene. De svermer en til fire dager etter at de kommer fram, og hver hunn legger mellom 500 til 3000 egg i løpet av 2-5 dager. Hunnene legger eggene enkeltvis på skudd nær knopper, blomster eller på blader. Eggene klekker etter ca. 4 dager ved 25 °C. Larvene er også nattaktive og skjuler seg vanligvis i jorda (vekstmediet) om dagen. Larve-utviklingen tar 18-50 dager ved henholdsvis 22 og 17 °C. Puppestadiet varer vanligvis i 11-17 dager. Total utvikling fra egg til voksen tar ca. 33-71 dager avhengig av temperatur. Overvintring skjer i puppe-stadiet i jorda (eller i organisk vekstmedium) fra høsten og fram til våren når temperaturen stiger over 18 °C.

Skadevirkninger

Larvene borer seg inn i frukter på vertplantene. De kan også gnage på blad og blomster, og bore seg inn i belger. Eldre larver forårsaker størst skade. Fruktene stopper å vokse, modnes raskt og faller deretter av.

Tiltak

Pestfagerfly er en karanteneskadegjører som står oppført i vedlegg 1, 4A og 4B til forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere. Funn eller mistanke om funn av pestfagerfly må straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynet iverksetter hastetiltak som hindrer etablering og videre spredning av pestfagerfly.  I vedlegg 4A og 4B er det bl.a. angitt særskilte krav til innførsel/ produksjon/ omsetning av planter av krysantemum, nellik og pelargonia. Det skal være offisielt konstatert at: a) tegn på ... [arten] ikke er observert på produksjonsstedet siden begynnelsen av den siste avsluttede vekstperioden, eller b) plantematerialet har gjennomgått en egnet behandling mot ... [arten]. Spesielt bør importerte vertplanter undersøkes grundig for egg, larver, pupper og voksne individer av H. armigera.

Bekjempelse

Funn eller mistanke om funn skal straks meldes til Mattilsynet. Ved funn av pestfagerfly kan Mattilsynet pålegge hastetiltak for å bekjempe og hindre videre spredning, som f.eks:

  • Restriksjoner på omsetning av planter og plantedeler som anses smittet
  • Destruksjon av smittede planter og planteavfall, plast, emballasje, o.l. fra importsendinger og arealer der det forekommer smitte
  • Gjennomføring av et rengjørings- og desinfeksjonsprogram
  • Kjemisk bekjempelse på særskilte vilkår gitt av Mattilsynet
  • Gjennomføring av et overvåkningsprogram

Litteratur

Arter på nett. En tjeneste fra Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Pages/144400/Pestfagerfly

EPPO Global Database - Helicoverpa armigera https://gd.eppo.int/taxon/HELIA

Malais, M.H. and W.J. Ravensberg, 2003. Knowing and recognizing. The biology of glasshouse pests and their natural enemies. Koppert B.V., Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 288 pp


                        Publisert 19. november 2015

Bilder


None (Vladimir Kononenko, NHM, UiO)


Helicoverpa armigera larve (Paolo Mazzei, Bugwood.org)


Helicoverpa armigera puppe (Paolo Mazzei, Bugwood.org)


None (Vladimir Kononenko, NHM, UiO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO