Flekkvingefruktflue

Utseende

Voksne fluer er bare 2-3 mm lange. De ligner sine nære bananflue-slektninger som lever av nedfallsfrukt og som surrer rundt fruktfatene sommeren gjennom. Arten har hanner med flekker på vingene og hunner med sagtannet eggleggingsrør. Sikker identifikasjon må gjøres under lupe, og krever blant annet studier av børstemønstre på beina.

Larvene er 1-4 mm lange, typiske fluelarver (maggot): Beinløse og hvite til kremfargete. I kirsebær er det mulig å forveksle D. suzukii med den større kirsebærflua, som finnes i Norge. Puppestadiet er gjemt inne i et brunt puparium som er 3 mm langt med stjerneformede pusterør. Eggene er hvite og måler 0,6 x 0,2 mm. Egg, larver og pupper kan ikke bestemmes sikkert til art ved hjelp av utseende, og må enten beholdes i live for klekking til voksne eller identifiseres ved hjelp av molekylære metoder.

Utbredelse

Asia, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa. Trives ikke i utpreget varmt og tørt klima. Opprinnelig kjent fra Øst-Asia, særlig Japan, men fra 2008 er arten også funnet i Europa og Nord-Amerika. I Europa har den spredd seg hurtig nordover fra Spania og Italia, og ble høsten 2014 funnet i feller både Sør-Sverige og Danmark. Første fellefunn i Norge var i august 2016. Spredningen skjer først og fremst ved at egg følger med i bær som fraktes over landegrensene. NIBIO har i en undersøkelse 2016-2017 funnet at flua er svært vanlig i importerte bjørnebær og bringebær til friskkonsum.

Vertplanter

Formerer seg på alle typer «myk frukt», deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. I nødsfall går den også på skadet nedfallsfrukt av andre typer, f.eks. eple eller tomat.

Livssyklus

Hver hunn kan legge langt over 100 egg. De legges i frisk, nær moden frukt ved hjelp av et sagtannet eggleggingsrør som skjærer gjennom skallet. Optimal temperatur er 22-24 grader. Ved 15 grader tar utviklingen fra egg til voksen i overkant av 3 uker. Ved 25 grader tar den ca 2 uker. Dette vil si at arten kan ha flere generasjoner per år. Når temperaturen blir lavere enn 5 grader, slutter hunnene å legge egg og går til overvintring. De kan leve i over 200 dager. Egg, larver og pupper regnes ikke som overvintringsstadier, og de voksne er avhengig av å finne et tilnærmet frostfritt sted for å overleve vinteren. De overvintrende voksne fluene blir aktive igjen når temperaturen nærmer seg 10 grader.

Skadevirkninger

Dette er en potensielt svært alvorlig skadegjører. Der hvor flua opptrer i større mengder ellers i verden, truer den produksjonen av bær og frukt og tvinger fram fordyrende endringer i dyrkingsteknikk. For eksempel må all ikke-salgbar frukt plukkes og destrueres, og feller må brukes til overvåking og bekjempelse. Flekkvingefruktflue er ikke regulert som karanteneskadegjører, og om den skulle etablere seg som skadedyr i Norge, må alle tiltak og tap bekostes av dyrkerne. Under norske forhold vil trolig vinteroverlevelsen være svært lav, både på grunn av temperaturen og lengden på perioden uten passende eggleggingssteder. På den annen side har Norge store mengder ville bær der den kan oppformeres i enorme mengder før vinteren, og utvidet sesong er et mål for bærnæringen.

Bekjempelse

Overvåking
De voksne fluene kan overvåkes ved hjelp av feller. Larver kan raskt påvises ved å legge bær i sukkervann, se framgangsmåte her, eller ved å la bær ligge natten over i en fryser (større frukt bør deles opp til bringebærstørrelse).

Bekjemping
For å hindre etablering i Norge, er det viktig at importerte bær ikke kasseres i åpne kontainere. Flua bekjempes med en kombinasjon av hyppig plukking, kjemiske plantevernmidler (på dispensasjon) og insektnetting. All avling må plukkes, og usalgbare bær må håndteres slik at de ikke gir opphav til flere fluer (f.eks ved opphold i lufttett kontainer i to døgn og deretter blanding med jord). Det er sen produksjon av bær på friland som forventes å være mest utsatt for angrep. Se kampanjen mot flua i Storbritannia her.

Litteratur

Guide om flekkvingefruktflue i Sverige:
https://pub.epsilon.slu.se/14053/1/svensson_b_et_al_170216.pdf

Nettsider om flekkvingefruktflue i Storbritannia (på engelsk):
https://ahdb.org.uk/knowledge-library/spotted-wing-drosophila-swd

Gode oppsummeringer av biologien til flua finnes gjerne i risikoanalyser (PRA-er):

- EPPO PRA for Europa.
- PRA for Australia.

                       Publisert 18.6.2015