NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.09.2019 13:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Nematoder        Nematoder        Enoplia        Dorylaimida        Dorylaimoidea        Longidoridae        Dolkenematoder

Dolkenematoder

Xiphinema spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
IKKE OPPGITT
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Dolkenematoder er polyfage planteparasitære nematoder som kan gjøre skade på mange plantearter.  Arten Xiphinema diversicaudatum er også en viktig vektor for to farlige plantevirus. 
  • Dolkenematoder i jordbæråker (Foto: B. Harmmeraas, NIBIO)

Utseende

Dolkenematoder er store nematoder, voksne individer kan bli fra 1,5 til 5 mm.

Utbredelse

Dolkenematoder finnes i alle verdensdeler. I Norge er arten X. diversicaudatum funnet nord til Øvre Eiker

Vertplanter

Dolkenematoden X. diversicaudatum har bringebær, jordbær, frukttrær og roser som sine viktigste vertplanter.

Livssyklus

Dolkenematoder lever i jorda og suger ut næring fra planterøttene.

Symptomer/skade

 X. diversicaudatum overfører to plantevirus. Arabismosaikkvirus (Arabis mosaic virus) kan gi stor skade på bringebær.  Det andre viruset, jordbærlatentringflekkvirus (Stawberry latent ringspot virus) kan gjøre stor skade på jordbær.

Angrep av dolkenematoder gir dårlig vekst med redusert rotsystem og mange små blad. Røttene blir ikke fullt så avstumpet som etter angrep av nålenematoder.

Bekjempelse

Et viktig forebyggende tiltak er å benytte statskontrollert plantemateriale. Dessuten bør en være påpasselig med ikke å spre smitte fra infiserte områder, med jord på for eksempel redskaper og støvler. Ved infeksjon av dolkenematoder i åkeren kan vekstskifte være med på å begrense smitten.

 

Oppdatert 13. september 2013

Nært beslektet

Bilder


Dolkenematoder i jordbæråker (Foto: B. Harmmeraas, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO