NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.06.2019 13:29


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Nellikfamilien        Klinte

Klinte

Agrostemma githago

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Klinte hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 60-100 cm høy med kraftig pålerot. Stengelen er opprett, litt greinet i toppen, ellers ugreinet, kledd med lange, tynne, hvitaktige hår. Bladene er sittende, motsatte, lineære med kraftig midtnerve, spisse og håret, ca. 10 cm lange. De rødfiolette blomstene, som er 3-5 cm i diameter, sitter vanligvis enslige på lange, hårete skaft i toppen av stengel og greiner. Begerbladene er vokst sammen til et rør nederst. Forekommer på dyrket mark. Trives best på nitrogenrik, svakt sur til alkalisk, leirholdig jord. Opptrer som ugras i åkerkulturer, særlig i høst- og vårkorn. Er i dag svært sjelden pga. bedre frørensing og frøkontroll. Bibelens "klinte" er ikke den botaniske klinten som omtales her, men det giftige graset svimling (Lolium temulentum). Klinte har fulgt korndyrkingen gjennom årtusener. Mottiltak er lite aktuelt, siden arten er omtrent utryddet.

  • Klinte (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Klinte (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Andre arter i nellikfamilien, men hos klinte er begerflikene spesielt lange og bladformete, og griflene er tydelig håret (Lid og Lid 2005a).

Kjennetegn

Den voksne planten er 60-100 cm høy med kraftig pålerot.

Stengelen er opprett, litt greinet i toppen, ellers ugreinet, kledd med lange, tynne, hvitaktige hår.

Bladene er sittende, motsatte, lineære med kraftig midtnerve, spisse og håret, ca. 10 cm lange.

Blomstene, som er 3-5 cm i diameter, sitter vanligvis enslige på lange, hårete skaft i toppen av stengel og greiner. De 5 begerbladene er vokst sammen til et rør nederst, med 10 tydelige ribber og 5 lange fliker som rager langt over kronen. Kronbladene (5 stk.) er fiolettrøde, med et lite innhakk i toppen. Blomstene er tvekjønnet, med 10 støvbærere, 1 støvvei med 5 grifler.

Frukten er en eggformet kapsel med 1 rom og 30-40 frø. Frøet er ovalt i omkrets, sammentrykt fra sidene og med en innskrenkning fra sentrum mot basis. Overflaten er dekket med vorteformete forhøyninger, fargen er brunsvart til svart.

Småplanten: Frøplanten har kortstilkete frøblad, som er eggformet, spredt håret, 12-25 mm lange og ca. 7 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er god fra dyp på 0,5-6 cm.

Blomstring i juni-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 200.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark. Trives best på nitrogenrik, svakt sur til alkalisk, leirholdig jord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i åkerkulturer, særlig i høst- og vårkorn. Er i dag svært sjelden pga. bedre frørensing og frøkontroll.

Frøet inneholder et giftig glykosid, githagin, med bitter smak og narkotisk virkning.

Utbredelse i Norge

Innført, ikke bufast. Tidligere spredt som åkerugras på Østlandet nord til Åmot i Hedmark, Lom og Vang i Oppland, og i kyst- og dalstrøk nord til Frosta i Nord-Trøndelag. Sjelden videre til Alta i Finnmark. Nå sjelden og tilfeldig på skrotemark, særlig på nysådde veikanter (Lid og Lid 2005b).

Historikk

Bibelens "klinte" (jfr. lignelsen om det gode såkornet, Matt. 13,24-30) er ikke den botaniske klinten som omtales her, men det giftige graset svimling (Lolium temulentum). Klinte har fulgt korndyrkingen gjennom årtusener, så lenge at ingen vet med sikkerhet hvor den opprinnelig kom fra, og regnes nå for å være et kulturprodukt som kornet. Frøene tåler ikke vinteren, men må oppbevares i hus sammen med kornet for å overleve. Klinte kom til Norden trolig i yngre steinalder eller bronsealder, og var i Norge mest vanlig østafjells. Det siste funnet av klinte som ugras, er fra 1944 (Fægri 1970, Høiland 1998).

Bekjempelse

Mottiltak

Er lite aktuelt, siden arten er omtrent utryddet. Men frørensing, "høstkjøring" og tidlig "vårkjøring" av åkerlandet, "hakkrensing" av grøder under veksttiden, samt ødelegging av avrens fra treskingen, står beskrevet som tidligere bekjempelsesmåter (Korsmo 1954).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Klinte. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 73. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Klinte. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 148-149. Cappelens forlag. Oslo.

Høiland, K. 1998. Ugrasene som forsvant. I Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier (red. E. Framstad, I.B. Lid, A. Moen, R.A. Ims og M. Jones), s. 121-125. Universitetsforlaget. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Klinte. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 220-222. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Klinte. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 118-119, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Caryophyllaceae - nellikfamilien. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 238-275, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Klinte. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 265, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                           Oppdatert 12. september 2012

Bilder


Klinte (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Klinte (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO