NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.01.2022 21:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Slireknefamilien        Vass-slirekne

Vass-slirekne

Persicaria amphibia

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Vass-slirekne hører til den biologiske gruppen flerårig, vandrende med jordstengler. Den voksne planten er ca. 50 cm høy, med seige, ca. 5 mm tykke, greinete jordstengler. Vass-slirekne har stor evne til å tilpasse seg forskjellige ytre livsforhold, og blir ofte delt i to former, en vannform, som lever i vann, og en landform. Formene er imidlertid ikke konstante, og om et lysskudd skal få karakterene til den ene eller den andre formen, er avhengig av vekstbetingelsene. Landformen: Jordstenglene vokser mest i de øvre 20 cm av jorden, der de danner et nettverk. Stengelen er krypende, oppstigende eller opprett, greinet nederst og ugreinet øverst, med blad helt til topps, og er snau eller litt håret. Bladene er kortstilkete, smalt eggformet til lansettformet, spisse i toppen, avrundet ved basis, ru, svakt håret, med mørkegrønn overside og lysegrønn underside. Bladslirene er mer eller mindre håret, og svakt tannet øverst. Blomstene sitter i et ett eller noen få endestilte lyserøde aks. Det er sjelden landformen blomstrer. Vannformen: Har langskaftete flyteblad, som er avlange med rund eller hjerteformet grunn, og er ofte avrundet i enden. Har også et lyserødt aks. Dette stikker opp av vannflaten og bestøves av insekter. Landformen: Forekommer i dyrket og udyrket mark. Liker tung, næringsrik og våt jord. Vassformen: I næringsfattig til noe næringsrikt vann. Det er kun landformen som opptrer som ugras, og som kan forekomme i alle slags åkerkulturer og i åpne grøfter. Ikke av de mest brysomme ugras i Skandinavia. Mulige mottiltak: Radrensing i radsådde kulturer, grøfting av vannsyk jord, kalking ved sur jord, og bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (se http://www.plantevernguiden.no/).

Forveksling

Kan minne om store eksemplarer av hønsegrasarter, men disse er sommerettårige - vass-slirekne er flerårig, vandrende med jordstengler.

Kjennetegn

Den voksne planten er ca. 50 cm høy, med seige, ca. 5 mm tykke, greinete jordstengler.

Vass-slirekne har stor evne til å tilpasse seg forskjellige ytre livsforhold, og blir ofte delt i to former, en vannform, som lever i vann, og en landform. Formene er imidlertid ikke konstante, og om et lysskudd skal få karakterene til den ene eller den andre formen, er avhengig av vekstbetingelsene.

Ordet "amphibium" i det latinske navnet, betyr "som vokser både på land og i vann" (Lid og Lid 2005a).

Landformen (Korsmo et al. 2001):

Jordstenglene vokser mest i de øvre 20 cm av jorden, der de danner et nettverk.

Stengelen er krypende, oppstigende eller opprett, greinet nederst og ugreinet øverst, med blad helt til topps, og er snau eller litt håret.

Bladene er kortstilkete, smalt eggformet til lansettformet, spisse i toppen, avrundet ved basis, ru, svakt håret, med mørkegrønn overside og lysegrønn underside. Bladslirene er mer eller mindre håret, og svakt tannet øverst.

Blomstene sitter i et ett eller noen få endestilte aks. Aksskaftet er glatt. Blomsterdekket  er enkelt, femtallig, lyserødt eller rødt. Blomstene er tvekjønnet, med 5 utstående støvbærere, 1 støvvei med 2 grifler og skiveformet arr.

Frukten er en nøtt, omgitt av blomsterdekket. Nøtten (frøet) er sirkelrund eller oval i omkrets, og smalt eggformet i tverrsnitt. Overflaten er skinnende, og fargen brun.

Småplanten: Frøplanten har kortstilkete, smalt lansettformete frøblad, ca. 6 mm lange og 2 mm breie.

Vannformen (Lid og Lid 2005b):

Har langskaftete flyteblad, som er avlange med rund eller hjerteformet grunn, og er ofte avrundet i enden.

Landformen:

Har sittende blad, som er smalt lansettformet, med kileformet grunn, og er ofte tilspisset i enden.

Fægri (1970): "Vass-slirekne er en av de underligste plantene i vår flora, for den kan vokse både langt ute i ferskvann og oppe på temmelig tørt land, og den ser helt forskjellig ut, alt etter hvor den vokser. Vannformen har store, flytende blad og et stort, lyserødt blomsteraks som stikker litt opp over vannflaten"..."Landformen opptrer ofte som ugress i dårlig drenert åkerjord. Den har et voldsomt utviklet system av rotstokker (her menes det jordstengler), hvorfra det kan gå opp en halvmeterhøy eng med mørkegrønne, litt stive, ugrenete skudd, som vanligvis ikke blomstrer (se også under biologi). Hvis det ikke hadde vært fordi en og samme plante kan vokse som vannform i den ene enden, og så landform den annen, ville man påstå at det kunne ikke være den samme arten".

 

Biologi

Landformen:

Formeringen og spredningen skjer med frø og jordstengler. Lysskudd utvikles først og fremst på hovedstammen og spissene til jordstenglene.

Frøspiringen er varierende.

Blomstring i juli-august, når den en sjelden gang blomstrer. De ugreinete skuddene blomstrer vanligvis ikke (Fægri 1970).   

Frøproduksjonen er vanligvis liten.

Vannformen:

Har et lyserødt aks som stikker opp av vannflaten, og som bestøves av insekter (Fægri 1970). Se også under kjennetegn.

Betydning

Vokseplasser

Landformen:

Forekommer i dyrket og udyrket mark. Liker tung, næringsrik og våt jord.

Vassformen:

I næringsfattig til noe næringsrikt vann.


Skade/ulempe

Landformen:

Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer og i åpne grøfter. Ikke av de mest brysomme ugras i Skandinavia.

Utbredelse i Norge

Felles for begge former: Nokså vanlig på Østlandet nord til Tolga i Hedmark. Mindre vanlig i kyst- og dalstrøk til Vesterålen i Nordland, og videre i indre dalfører fra Balsfjord i Troms til Sør-Varanger i Finnmark. Til 670 m i Engerdal i Hedmark (Lid og Lid 2005b).

Bekjempelse

Mottiltak

Korsmo (1954): "Det er vanskelig å få bukt med jordstenglene, selv ved godt renhold av radsådde vekster som kjøres og renses underveksttiden; en bør helst brakke jorda og herunder undergrunnskjøre den, samt forut grøfte vannsyk jord og få den kalket, såfremt dette viser seg å være nødvendig".

Kjemiske tiltak

Bruk av ugrasmidler: Det bør prøves midler som inneholder fenoksysyrer, sjekk http://www.plantevernguiden.no/ under ugras i beite og eng, og deretter flerårige, tofrøbladete ugras.

Både de mekaniske og kjemiske tiltakene kan begrenses til eventuelle flekker der det er vekstkraft i jordstenglene.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Vass-slirekne. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 137. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Vass-slirekne. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 375-377. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Vass-slirekne. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 240-241, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Vitskapelege namn - tyding og opphav. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1121-1166, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Vass-slirekne. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 208, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                             Oppdatert 6. mars 2012


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO