Lodnevikke

Forveksling

Lodnevikke ligner fuglevikke, men er 1–2-årig og har utstående hår som er 1–2 mm lange. Småbladene har også en markert midtnerve. 

Det er to underarter i Norge: 

Vanlig lodnevikke / Englodnevikke (Vicia villosa ssp. villosa). 30–150 cm høy. Blomsterklaser vanligvis med 20–30 intenst blåfiolette blomster. Innkommet som fôrplante i nyere tid, nå bofast.

Møllevikke (Vicia villosa ssp. varia). 30–80 cm. Blomsterklaser glisne med 5–15 fiolette-purpurrøde, 10–16 mm lange blomster. Er kommet inn ved møller og forekommer sjelden, ofte tilfeldig.

Utseende

Den voksne planten er 30–150 cm høy, med tynn, dyptgående, greinet pålerot med knollformete kolonier av nitrogensamlende bakterier. Planten har ullhår over det hele, både på stengel, blad, blomsterskaft og belger. Både det norske navnet «lodnevikke» og det engelske «hairy vetch» viser til behåringen. 

Stengelen er klatrende, til dels greinet, slapp, uregelmessig kantet og furet.

Bladene er finnet med 6–10 par småblad og ender i en tredelt slyngtråd, som tjener som klatreorgan.

Småbladene er kortstilkete, egg-lansettformet, helrandede, broddspisse og tydelig fjærnervede. Ørebladene er små, lansettformede og hele. Småblad har markert midtnerve på oversiden.

Planten har blomstene i 1,5–2,0 cm lange, ensidige klaser på inntil 30 blomster fra bladhjørnene.

Begeret er rørformet med 5 lange, lineære, broddspisse tenner, de nedre lengre enn røret. Kronen er blåfiolett.

Blomstene er tvekjønnede med 10 støvbærere, 1 støvvei med 1 griffel.

Frukten er en brun, snau skolm (20–40 mm) med 3–6 frø. Frøet er omtrent kuleformet, festet er ca. 1,8 mm langt, noe smalere mot den ene enden, og har et lysere parti med en ripe i midten. Overflaten er matt, fargen mørkebrun til svart.

Småplanten: Frøplanten har frøblad som sitter igjen innenfor frøskallet, er tykke og rike på opplagsnæring.

Utbredelse

Lodnevikke er kjent fra Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Rogaland. Lid og Lid (2005) beskrev en større utbredelse, med forekomster til Lom i Oppland og spredte forekomster i kyststrøk fra Østfold og Oslo til Voss og Bergen i Hordaland. Arten ble også rapportert sjelden videre nordover til Skaun og Røros i Sør-Trøndelag og Stjørdal i Nord-Trøndelag. Korsmos beskrivelser tyder også på at lodnevikke var vanligere tidligere. 

Biologi

Lodnevikke er herdig og klarer seg i perioder med frost, tørke eller flom. 

Blomstring i juni–august.

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Frøene spres hovedsakelig i nærheten av morplanten. 

Lodnevikke produserer i gjennomsnitt 250 frø per plante. Frøene har enten mykt eller hardt frøskall. Andelen med hardt frøskall varierer fra 1 til 21 %. Hardt frøskall gir sein og ujevn spiring.

Frøbanken er kortvarig med under 1 års overlevelse når frøene er begravd minst 3 cm dypt i jord. En studie fant at over 90% av frøbanken var tapt etter 6 måneder i jord. 

Betydning

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i høstkorn og andre høstsådde vekster. Lodnevikke kan lettere opptre som ugras i dyrkingssystemer med redusert jordarbeiding. De klatrende stenglene kan gjøre det vanskelig å treske korn, og vikkefrøene kan forurense avlingen. Korsmo (1954): «Planten klenger seg opp etter stråene på lignende vis som vindeslirekne, klengemaure og åkervindel, og skader da på samme måten som disse ved å trekke grøden ned.» 

Nytteeffekt

Korsmo (1954): «Som innblanding i grønnfôr og kløvereng…kan den nærmest regnes for kulturplante…. Den er ømtålig for langvarig, rått vær.»

I nyere tid benyttes lodnevikke som dekkvekst eller fangvekst samt til husdyrfôr. Den passer godt som høstsådd fangvekst fordi den dekker jorda godt og hindrer andre ugras i å spire. De klatrende stenglene danner dessuten en matte som fysisk hemmer veksten av ugras som spirer under plantedekket.

I tillegg til symbiose med nitrogenfikserende bakterier har lodnevikke symbiose med mykorrhiza («sopprot») i jorda, som øker tilgjengeligheten av næringsstoffer for etterfølgende kulturplanter. Lodnevikke har også en svak allelopatisk effekt som kan hemme veksten av andre ugras. Lodnevikke er dermed nyttig i integrert plantedyrking som generelle mottiltak mot ugras. 

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, i krattskog og på avfallsplasser, trede (brakkområder), veikanter, jernbanetomter og ruderatmark. Vokser helst på lett, tørr moldjord og leirblandet jord, som er varm og rik på kalk og næring. 

Bekjempelse

I den grad lodnevikke eventuelt opptrer som ugras i høstkorn, kan en prøve å bekjempe den som andre vinterettårige ugras. 
 
Forebyggende tiltak: 
 
Ren såvare uten forurensing av lodnevikkefrø. 
 
Mekaniske tiltak: 
 
Pløying begraver lodnevikkefrø for dypt for dem å spire. Mange studier har undersøkt mekanisk bekjempelse, eller vekstavslutning, av lodnevikke som dekkvekst. 
 
En knekkevalse (engelsk: roller-crimper) knekker plantene uten å kutte dem opp. Behandlingen er effektiv til å avslutte veksten av lodnevikke, særlig når den utføres under blomstring. Etter behandling med knekkevalse blir den døde fangveksten liggende som et dekke på jorda. 
 
Knivvalser som er mer vanlig i Norge kan også brukes til bekjempelse av lodnevikke. Knivvalser resulterer i et mindre sammenhengende dekke.
 
Slått av lodnevikke i blomstring er også effektivt.  
 
Kjemiske tiltak: 
 
Selektive ugrasmidler kan brukes i kulturen på våren. Ugrasmidler i gruppene ALS-hemmere (HRAC gruppe 2) eller syntetiske veksthormoner (HRAC gruppe 4) er effektive mot lodnevikke. Ikke-selektive ugrasmidler kan også brukes mot lodnevikke utenom kulturens vekstperiode.

Litteratur

Antichi, D., Carlesi, S., Mazzoncini, M., & Bàrberi, P. (2022). Targeted timing of hairy vetch cover crop termination with roller crimper can eliminate glyphosate requirements in no-till sunflower. Agronomy for Sustainable Development, 42(5), 87. https://doi.org/10.1007/s13593-022-00815-2

Artsdatabanken: Lodnevikke Vicia villosa Roth. Hentet 22.10.2026 fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/62079

Brandsæter, L. O., Smeby, T., Tronsmo, A. M., & Netland, J. (2000). Winter Annual Legumes for Use as Cover Crops in Row Crops in Northern Regions: II. Frost Resistance Study. Crop Science, 40(1), 175–181. https://doi.org/10.2135/cropsci2000.401175x

Campiglia, E., Radicetti, E., & Mancinelli, R. (2012). Weed control strategies and yield response in a pepper crop (Capsicum annuum L.) mulched with hairy vetch (Vicia villosa Roth.) and oat (Avena sativa L.) residues. Crop Protection, 33, 65–73. https://doi.org/10.1016/j.cropro.2011.09.016

Curran, W. S., Wallace, J. M., Mirsky, S., & Crockett, B. (2015). Effectiveness of Herbicides for Control of Hairy Vetch (Vicia villosa) in Winter Wheat. Weed Technology, 29(3), 509–518. https://doi.org/10.1614/WT-D-14-00139.1

Eivazi, F., Pinero, J., Dolan-Timpe, M., & Doggett, W. (2024). Comparison of cover crop termination methods for small-scale organic vegetable production: Effect on soil fertility and health. Journal of Plant Nutrition, 47(9), 1378–1389. https://doi.org/10.1080/01904167.2024.2308196

Hill, E. C., Ngouajio, M., & Nair, M. G. (2007). Allelopathic Potential of Hairy Vetch (Vicia Villosa) and Cowpea (Vigna Unguiculata) Methanol and Ethyl Acetate Extracts on Weeds and Vegetables. Weed Technology, 21(2), 437–444. https://doi.org/10.1614/WT-06-167.1

Keene, C. L., Curran, W. S., Wallace, J. M., Ryan, M. R., Mirsky, S. B., VanGessel, M. J., & Barbercheck, M. E. (2017). Cover Crop Termination Timing is Critical in Organic Rotational No‐Till Systems. Agronomy Journal, 109(1), 272–282. https://doi.org/10.2134/agronj2016.05.0266

Korsmo, E. 1954. Lodnevikke. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 206-207. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Lodnevikke. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 160-161, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Vicia L. - vikkeslekta (bestemmelsesnøkkelen). I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 504-506, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Mirsky, S. B., Wallace, J. M., Curran, W. S., & Crockett, B. C. (2015). Hairy Vetch Seedbank Persistence and Implications for Cover Crop Management. Agronomy Journal, 107(6), 2391–2400. https://doi.org/10.2134/agronj14.0523

Mossberg, B. (med Stenberg, L., Moen, S., & Ryvarden, L.). (2018). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal.

Njeru, E. M., Avio, L., Sbrana, C., Turrini, A., Bocci, G., Bàrberi, P., & Giovannetti, M. (2014). First evidence for a major cover crop effect on arbuscular mycorrhizal fungi and organic maize growth. Agronomy for Sustainable Development, 34(4), 841–848. https://doi.org/10.1007/s13593-013-0197-y

Peralta De Andrés, J. (2015). Vicia villosa (hairy vetch) (s. 56371) [Datasett]. https://doi.org/10.1079/cabicompendium.56371

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantevern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av lodnevikke Vicia villosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Hentet 30.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/1005

Teasdale, J. R., & Daughtry, C. S. T. (1993). Weed Suppression by Live and Desiccated Hairy Vetch (Vicia villosa). Weed Science, 41(2), 207–212. https://doi.org/10.1017/S0043174500076074

Vicia villosa Roth | Plants of the World Online | Kew Science. (u.å.). Plants of the World Online. Hentet 22. oktober 2026, fra http://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:525259-1