NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.06.2024 05:43


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Vindelfamilien        Timiansnikjetråd

Timiansnikjetråd

Cuscuta epithymum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Timiansnyltetråd hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Arten er en helsnyltende plante som mangler både røtter og blad. Stengelen er tynn, noe greinet, bleikgul eller rødaktig. Blomstene sitter i små sammentrukne kvaster som danner 5-12 mm breie hoder. Begeret har spisse eggformete fliker, og er lysegrønt. Kronen er bleikrød, med trekantete, butte fliker. Timiansnyltetråd lever på rødkløver og nær beslektete arter. Opptrer som ugras i grasmark med innslag av kløver. Forekommer noen få steder i det sørøstlige Norge. Tidligere foreslått mottiltak: Bl.a. unngå dyrking av kløver i minst 5 år.

Forveksling

Andre snyltetrådarter. Korsmo (1954): "Overflaten er ru (hos linsnyltetråd), og fargen mer grålig gulbrun enn hos neslesnyltetråd og timiansnyltetråd".

Kjennetegn

Timiansnyltetråd er en helsnyltende plante som mangler både røtter og blad.

Stengelen er tynn, noe greinet, bleikgul eller rødaktig.

Planten har blomstene i små sammentrukne kvaster som danner 5-12 mm breie hoder. Begeret er femdelt, med spisse eggformete fliker, og er lysegrønt. Kronen er bleikrød, femdelt med trekantete, butte fliker, ca. 3,5 mm i diameter og så lang som røret. Blomstene er tvekjønnet, med 5 støvbærere, 1 støvvei med 2 grifler.

Frukten er en mørk kapsel med 2 rom og 4 frø. Frøet er rundt til ovalt i omkrets, ofte noe avsmalnende mot basis, og sektorformet i tverrsnitt. De to flatene på buksiden møtes i en langsgående kam. Overflaten er ru, og fargen gulbrun.


Frøplanten er trådformet og gulbrun.

Fægri (1970) generelt om snyltetråd: "Planter med avvikende levesett ser også gjerne aparte ut, og i vår flora har vi vel ingenting som er så aparte som snyltetråd, både i den ene og den annen henseende. Snyltetråd har for lengst oppgitt å ernære seg på hederlig vis, som en grønn plante bør gjøre. Den stjeler all sin næring fra levende planter, og selv har den i grunnen bare en eneste funksjon igjen: den å blomstre og sette frø" (se også under Biologi)...."En slik snyltetrådplante ser da ut som en brunrød, litt skinnende garnfloke som ligger oppå vegetasjonen".

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er langsom. Frøroten dør snart. Når frøplanten har blitt noen cm lang, søker den en vertplante, som den i tilfelle slynger seg omkring og hefter seg fast til. Korsmo (1954): "På den siden som vender mot stengelen til vertplanten dannes sugevorter, som trenger inn i dennes saftførende karstrenger, hvorfra næring opptas".

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 2500. Fægri (1970): "Man har regnet ut at pr. løpende meter stengel (det er den eneste mulige beregningsbasis!) danner f.eks. vår vanlige neslesnyltetråd mellom 1000 og 2000 frø, og når den samlede lengde av et par store planter påstås å kunne bli en kilometer, blir det mye frø av det".

Betydning

Vokseplasser/skade/ulempe

Timiansnyltetråd lever på rødkløver og nær beslektete arter. Opptrer som ugras i grasmark med innslag av kløver. Lid og Lid (2005): Eng og tørrbakke.

Utbredelse i Norge/historikk

Lid og Lid (2005): Først funnet i Norden på 1840-tallet. Sjelden fra Marker og Fredrikstad i Østfold, Bamble, Sauherad og Seljord i Telemark, nord til Oslo, ellers i Arendal i Aust-Agder, og i Sogndal i Sogn og Fjordane i 1880-årene.

Bekjempelse

Mottiltak

Korsmo (1954) foreslo i sin tid følgende mottiltak: 1. Kløverfrø bør ikke brukes til gjenlegg. 2. Grave om eventuelle ugrasinfiserte flekker i engen, brenne avfallet på feltet (er nå ikke tillatt). 3. Ikke så til feltene før etter ca. 4 uker, slik at en er sikker på at det inne finnes levende plantedeler av ugraset, eventuelt så til med kvitsennep. 4. Etter ompløying bør det dyrkes noe annet enn kløver i minst 5 år, siden frøet til timiansnyltetråd kan bevare spireevnen i jorden i minst 5 år.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Snyltetråd. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 152-154. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Timiansnyltetråd. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 171-174. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Timiansnikjetråd. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 146-147, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Timiansnikjetråd. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 635-636, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                         Oppdatert 6. mars 2012


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO