NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.11.2022 17:43


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korsblomstfamilien        Markkarse

Markkarse

Lepidium campestre

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Markkarse hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 20-60 cm høy, med tynn, gulgrå pålerot. Stengelen er opprett, oftest enslig, men av og til flere, alltid greinet ovenfor midten med stivt opprette og nesten jevnhøye greiner, og dunhåret. Bladene er stilket ved basis, og avlang, oftest helrandet eller svakt lappet. Stengelbladene er lappet, lansettformete, sittende med pilformete, halvt stengelomfattende grunn. Alle blad er mykt håret. De hvite blomstene sitter i lange klaser i enden av stengler og greiner. Forekommer på dyrket mark, veikanter og åkerreiner, og langs jernbaner. Opptrer som ugras i åker og yngre eng. Ikke særlig vanlig. Mottiltak som for balderbrå.

Forveksling

Kan minne om vollkarse, som er flerårig stedbundet med pålerot.

Lid og Lid (2005a): Markkarse: Skulpe breit vingekantet, men med skjellformete blærer. Griffel ikke over 0,5 mm lang, og kortere enn innhakket i skulpens vingekant.

Lid og Lid (2005b): Vollkarse: Skulpe breit vingekantet, snau og uten skjellformete blærer, ca. 6 mm lang. Griffel over 1 mm lang, og stikker framom innhakket i vingekanten.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-60 cm høy, med tynn, gulgrå pålerot.

Stengelen er opprett, oftest enslig, men av og til flere, alltid greinet ovenfor midten med stivt opprette og nesten jevnhøye greiner, og dunhåret.

Bladene er stilket ved basis, og avlang, oftest helrandet eller svakt lappet. Stengelbladene er lappet, lansettformete, sittende med pilformete, halvt stengelomfattende grunn. Alle blad er mykt håret.

Planten har blomstene i lange klaser i enden av stengler og greiner. Blomsterskaftet er utstående, 4 mm langt, og mykhåret. De 4 begerbladene er ca. 1,5 mm lange. Kronbladene er hvite og lengre enn begerbladene. Blomstene er tvekjønnet, med 6 støvbærere med gule støvknapper og 1 støvvei.

Frukten er en kortskulpe med 2 frø, breit eggformet, ca. 5 mm lang og 4 mm brei, noe utposet på begge sider og med en ujevn vingekant. Frøet er ovalt eggformet i omkrets, noe skeivt og uttrukket ved basis, som ender i en navlestreng. Buksiden er plan på midten, og ryggsiden med opphøyd brei ribbe markert av langsgående furer. Overflaten er ru og finripet på langs, fargen er mørkebrun, til dels grålig.


Småplanten: Frøplanten har langstilkete, elliptiske frøblad, som er ca. 7 mm lange og 4 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er god fra dyp på 0-2 cm.

Blomstring i mai-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 200-600.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, veikanter og åkerreiner. Liker best tørr, varm, næringsrik og leirholdig jord. Lid og Lid (2005a): Langsmed veier og jernbaner, naturalisert på tørrbakke.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i åker og yngre eng. Ikke særlig vanlig.

Utbredelse i Norge

Hamar i Hedmark. Spredt i lavlandet og kyststrøk fra Halden og Moss i Østfold, og fra Modum i Buskerud til Osterøy og Radøy i Hordaland, Skaun og Trondheim i Sør-Trøndelag, Stjørdal og Snåsa i Nord-Trøndelag, Vefsn, Hemnes og Bodø i Nordland, Kvæfjord og Tromsø i Troms, og Alta i Finnmark.

Historikk

Lid og Lid (2005a): Innført, fra først av ved møller og ballast. Fægri (1970): "Av slekten karse er det år om annet funnet over et dusin arter i Norge, men de fleste er mer eller mindre tilfeldige ugressplanter som kan finnes noen år og så forsvinner de igjen"......"Ingen av dem er egentlig hjemmehørende i vår flora. Mange er kommet langveisfra med emballasje, varer eller fôrstoffer, og de utgjør et moderne innslag i vår ugressflora".

Bekjempelse

Mottiltak

Korsmo (1954): Som for f.eks. balderbrå.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Markkarse. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 198-199. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Markkarse. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 224-225. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Markkarse. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 102-103, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Markkarse. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 361, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Vollkarse. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 361, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                 Oppdatert 5. mars 2012


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO