NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:36


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Følblom

Følblom

Leontodon autumnalis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Følblom hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne med trevlerot. Den voksne planten er 10-60 cm høy med trevlerot. Planten har hvit melkesaft. Stengelen er oftest gaffelgreinet og bladløs, bortsett fra et lansettformet høyblad i hvert greinhjørne. Bladene er grunnstilt og i rosett, avlange, buktfinnete eller grovt bukttagget. De er mørkegrønne og nesten glatte på oversiden, lysere på undersiden. De gule blomsterkorgene, 2-3 cm i diameter, sitter enslige i toppen av stengel og greiner. De tungeformete kronene er oftest rødaktig på undersiden. Blomsterskaftet er noe fortykket og skjellkledd opp mot korgen. Forekommer i både dyrket og udyrket grasmark, langs veier og jernbaner, og på tomter og ballastplasser. Finnes også i høyfjellet (egen varietet), og vokser på alle slags jordarter, men liker seg aller best på leirjord. Opptrer som ugras først og fremst i eng og beite. Mottiltak: Som for løvetann. Ellers er følblom lett å bekjempe med ugrasmidler som inneholder MCPA.

Forveksling

Fægri (1970a) har publisert en praktisk tabell for å skille mellom ulike ‘løvetannliknende' arter, med sidetallet i Lid og Lid (2005a) i parentes:

  • Blad smale, planten er stor, greinet og grasliknende: Geitskjegg (s. 817)
  • Blad smale, planten er liten, ugreinet med lysegule blomster: Griseblad (s. 815)
  • Mer eller mindre flikete blad i rosett ved grunnen, korger enkeltvis på tykke, hule, bladløse skaft: Løvetann (s. 822)
  • Blad i rosett ved grunnen, stengler bladløse eller med små, skjell-liknende blad, greinet eller ugreinet: Følblom, griseøre, svæve, haukeskjegg (hhv. s. 814, 813, 833, 830)
  • Stengler med blad, mange små korger i rik blomsterstand: Skogsalat, haremat (hhv. s. 822, 830)
  • Stengler med blad, korger større, færre: Beiskeblom, haukeskjegg, dylle, svæve (hhv. s. 815, 830, 817, 833)

Kjennetegn

Den voksne planten er 10-60 cm høy med trevlerot.
Planten har hvit melkesaft.

Stengelen er oftest gaffelgreinet og bladløs, bortsett fra et lansettformet høyblad i hvert greinhjørne.

Bladene er grunnstilt og i rosett, avlange, buktfinnete eller grovt bukttagget. De er mørkegrønne og nesten glatte på oversiden, lysere på undersiden.

Planten har blomsterkorgene, 2-3 cm i diameter, enslige i toppen av stengel og greiner. Blomsterskaftet er noe fortykket og skjellkledd opp mot korgen. Korgdekket er avlangt, og smalner jevnt av mot skaftet. Dekkbladene er skitten-grønne, oftest småhåret, lansettformet, spisse og taklagte. Blomsterbunnen er uten agner. Alle blomstene er tvekjønnet, med klart gule, tungeformete kroner, og oftest rødaktige på undersiden.

Frukten er en nøtt med fjærformet fnokk, langstrakt, oftest noe krumbøyd med rundt til ovalt tverrsnitt, og med 5 langsgående furer som er jevnt rynket på tvers. Fargen er mørkebrun og svakt glinsende.

Småplanten: Frøplanten har sittende, lansettformete frøblad, som er inntil 20 mm lange og 2 mm breie.

Lid og Lid (2005b): Svært formrik, men variasjonen er ikke utgreid, og de tre varietetene vanlig følblom, fjellfølblom og kystfølblom er provisoriske.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er god på overflaten og fra små dyp.

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 1200.

 

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i både dyrket og udyrket grasmark, langs veier og jernbaner, og på tomter og ballastplasser. Finnes også i høyfjellet, og vokser på alle slags jordarter, men liker seg aller best på leirjord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras først og fremst i eng og beite.

Utbredelse i Norge

Lid og Lid (2005b): Vanlig følblom (L. autumnalis ssp. autumnalis): Vanlig i hele landet opp til fjellskogen, men mer sjelden i Finnmark.

Fjellfølblom (L. autumnalis ssp. taraxaci): Vanlig i fjellet i hele landet.

Kystfølblom (foreløpig navnløs): Vestlig. Utbredelsen er lite kjent, men finnes i alle fall i Hå, Time, Stavanger og Karmøy i Rogaland, og fra Askvoll i Sogn og Fjordane til Aure og Smøla i Møre og Romsdal, trolig også i Mandal og Farsund i Vest-Agder.

Historikk

Vedrørende navnsettingen: Fægri (1970b): "I botanikken er det følblom som er blitt sittende igjen med løvetann-navnet. Det er fordi følblom og løvetann i sin tid ble slått sammen, den siste som Leontodon taraxacum. Siden ble den spaltet ut som egen slekt. Etter sigende skal løvetann-motivet være inspirert av de kraftige tilbakebøyde bladtennene hos enkelte løvetanntyper. På følblom passer det dårlig". Lid og Lid (2005c): ‘Leotodon' - Av gresk leon, løve, og odus tann. Navn på løvetann hos Linné 1737.

Litt vegetasjonshistorie: Høeg (1975): "Føllblom hører til de artene om er blitt begunstiget gjennom menneskets virksomhet. Den trives på beitemark og andre grasdbundne steder som er skapt ved at skog er blitt ryddet. Sannsynligvis har den hørt til landets opprinnelige flora, men har fått sine vekstmuligheter sterkt økt".

Bekjempelse

Mottiltak

Fykse (2003): Som for løvetann. Ellers er følblom lett å bekjempe med ugrasmidler som inneholder MCPA.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Følblom. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 47. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970a. Haremat. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 303-304.
Cappelens forlag. Oslo.

Fægri, K. 1970b. Følblom. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 306. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Leontodon autumnalis L. Føllblom.
I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 424, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Vanlig følblom. Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 265-267. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Følblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 56-57, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Norsk flora (red. Reidar Elven), 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Følblom. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 814, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005c. Vitskapelege namn - tyding og opphav. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1121-1166, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave.Landbruksforlaget.


Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                        Oppdatert 5. mars 2012


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO