NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.06.2021 16:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Skivekonidiesopp        Svartprikk

Svartprikk

Colletotrichum coccodes

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE HERMANSEN & RAGNHILD NÆRSTAD
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Svartprikk er en skurvsjukdom i potet som i første rekke gjør knolloverflata misfarget. I visse tilfelle kan sjukdommen også skade plantene i vekstsesongen. Viktige tiltak mot svartprikk er bruk av friske settepoteter, legge til rette for å unngå stress hos plantene i sesongen og å tørke opp knolloverflata raskt etter høsting.

  • Svartprikk på potet (Foto: M.W. Dees, NIBIO)

Utbredelse

Svartprikk er vanlig i alle viktige potetdyrkingsområder i verden. Svartprikk har tradisjonelt ikke blitt regnet som en sjukdom av betydning i Norge.  I en ny undersøkelse av skurvsjukdommer etter vekstsesongene 2008 og 2009 ble svartprikk funnet i mer enn halvparten av partiene fra ulike deler av landet. Det var en overhyppighet av sjukdommen i sorten Saturna og Bruse.

Vertplanter

Potet er viktigste vertplante, men soppen kan også angripe andre planter i søtvierfamilien. Det er også rapportert om at svartprikksoppen kan infisere enkelte planter innen gresskarfamilien og erteblomstfamilien. Ugrasplanter er også nevnt blant vertplanter til denne soppen.

Overlevelse og spredning

Både jordsmitte og infiserte settepoteter er smittekilder for svartprikk i potet. Infiserte settepoteter er viktig for å få introdusert smitten til nye arealer. Når patogenet er etablert på et felt er graden av jordsmitte viktigere enn settepotetsmitten for hvor stort sjukdomsangrepet blir.  Soppen overvintrer som hvileknoller på knolloverflata hos settepotetene eller i jord i mange år. Selv om soppen trolig ikke vokser aktivt i jord tyder forsøk i Storbritannia på at smitten kan klare seg i minst 8 år i jord uten potetdyrking.    

I de små hvileknollene danner soppen under fuktige forhold karakteristiske mørke pigger (setae) og et fruktlegeme (acervuli) med ukjønn sporer (konidier). Disse sporene overlever bare inntil 3 mnd i jord.

Svartprikk er ofte mest problematisk på litt skarp jord med lavt N-innhold. Infeksjoner kan skje relativt tidlig i sesongen.  Vanningsforsøk har vist at svartprikksoppen blir favorisert i fuktig jord. Angrepet på knollene er rapportert å være størst ved sein høsting. 

Symptomer/skade

På knollene dannes det små svarte prikker som så vidt er synlige med det blotte øyet.  Knollen har ofte et skittent utseende etter vasking siden det ser ut som om knollen ikke kan vaskes ren. Disse ørsmå prikkene er soppen hvilekoller (mikrosklerotier) og ses best ved bruk av lupe. Vevet som er angrepet blir tørt og misfarget. Symptomene ligner mye på sølvskurv, og ofte finnes begge sjukdommene på samme knoll. I motsetning til sølvskurv er ikke flekkene som svartprikksoppen danner klart avgrenset mot det friske vevet. Svartprikk kan være synlig allerede ved høsting men kan også ligge latent og utvikle seg under lagring. Fra utlandet er det i noen tilfelle også rapporter om at svartprikksoppen kan danne unormale symptomer under lagring som nedsunkne flekker på knollene. 

Svartprikksoppen kan i tillegg til knoller kolonisere alle underjordiske plantedeler (røtter og  stoloner), og under- og overjordisk stengel. De ørsmå svarte hvileknollene kan også sees i disse plantedelene, og soppen kan medføre visning og gulfarging av riset. Slik skade utvikles oftest i kombinasjon med at andre patogener angriper underjordiske plantedeler, som for eksempel svartskurvsoppen. 

Det er også rapporter fra USA om at svartprikksoppen kan infisere blad og danne bladflekker i vev som er skadd av eks. vindslit. Slik skade er ikke rapportert fra Europa.

Svartprikk er i første rekke et kvalitetsproblem som forringer utseendet til knollene, men skadene i skallet vil også medføre større vekttap enn normalt ved langtidslaging.

Bekjempelse

Friske settepoteter bør benyttes. Vekstskifte (3-4 år) bør gjennomføres, men forsøk har vist at dette ikke alltid er effektivt for å redusere sjukdomsproblemet.  Lysgroing som fremmer tidlig avmodning bør benyttes da tidlig høsting reduserer angrepet.  En bør også unngå stress hos plantene i vekstsesongen ved å holde optimalt gjødslings- og vanningsregime. Kjemisk risdreping kan fremme utvikling av svartprikk på knollene, spesielt dersom det går lang tid fra risdreping til høsting. Fuktige knoller bør tørkes raskt opp etter høsting. Beising av settepoteter kan redusere angrep av soppen, men ikke alle godkjente midler har effekt mot denne sjukdommen.  Det er ikke sikre opplysninger om ulik grad av resistens hos de ulike potetsortene vi dyrker.  PCR tester til hjelp i påvisning av sjukdommen i både settepotet og jord er utviklet og kan ha et potensiale for å gi en prognose for angrep.

Litteratur

Glais, I. & Andrivon, D. 2004. Deep sunken lesions - an atypical symptom on potato tubers caused by Colletotrichum coccodes during storage. Plant Pathology 53, 254

Griffiths, H.M, Zitter, T.A., Loeffler, K., De Jong, W.S. & Menasha, S. 2010. First report in North America of atypical symptoms caused by Colletotrichum coccodes on field-grown potato tuber during storage. Plant Health Progress doi:10.1094/=HP-2010-0708-02-BR

Lees, A.K. & Hilton, A.J. 2003. Black dot (Colletotrichum coccodes): an increasingly important disease of potato. Plant Pathology 52,3-12.

Lees, A.K., Brierley, J.L., Stewart, J.A., Hilton, A.J., Wale, S.J., Gladders, P., Bradshaw, N.J., & Peters, J.C, (2010). Relative importance of seed-tuber and soilborne inoculum in causing black dot disease of potato. Plant Pathology, 59, 693-702

Snowdon, A.L. 1991. A colour atlas of post-harvest diseases and disorders of fruits and vegetables. Volume 2: Vegetables. Wolfe Scientific Ltd, England, 416 pp.

Stevenson, W.R., Loria, R., Franc, G.D. & Weingartner, D.P. (eds.) 2001. Compendium of potato diseases. The American Phytopathological Society, Minnesota, 106 pp.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239. 

                          Oppdatert 30. august 2013

Bilder


Svartprikk på potet (Foto: M.W. Dees, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO