NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 08:40


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Bakterier i løk

Bakterier i løk

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
JULIANA I.S. PERMINOW, ARILD SLETTEN, ARNE HERMANSEN, INGER-LISE W. AKSELSEN & EVA BOROWSKI
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Bakteriell råte i kepaløk har de siste årene økt i omfang uten at man visste hvilke bakterier som var årsak til skadene. For å skaffe et kunnskapsgrunnlag for problemstillingen ble det ved Bioforsk Plantehelse i 2009 begynt en kartlegging av bakterier som forekommer i løk med råtesymptomer i innsendte produsentprøver.

  • Fig 5 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)
  • Fig 6 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)
  • Fig 7 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)
  • Fig 8 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)

Om undersøkelsen

Det ble i alt mottatt 16 prøver med varierende antall løk. Skadene som ble observert var svært forskjellige, både når det gjelder angrepsgrad og plassering av råten i løken. Det ble gjennomført isoleringer fra alle prøver og dominerende bakterier ble videreført for rensing. En grovsortering av isolater ble foretatt ved hjelp av enkle biokjemiske tester, blant andre "po­tetskivetesten", som gir en indikasjon på om bakte­rien produserer pektolytiske enzymer og muligens er plantepatogen. Med isolater som førte til råtning av potetskiver ble det videre gjennomført smitteforsøk med unge løkplanter. Fra løkplantene ble noen av bakteriene reisolert.

Et større antall isolater som produserte pektolytiske enzymer er i tillegg blitt undersøkt med fettsyreana­lyse for identifikasjon.

Resultater

Det ble registrert både bløt og fast råte i varierende farger (glassaktig-fargeløs, gul, lysebrun, rød-brun, grå-svart). Råten var lokalisert i regionen under løkhalsen (Fig 1), i de ytre skjell (Fig 2), i enkeltskjell i midten av løken (Fig 3) eller helt sentralt i løken (Fig 4).

I alle isoleringer vokste det opp mye bakterier, i de fleste tilfeller en blanding av to-tre dominerende typer bakterier. Ingen soppvekst ble registrert. I alt 48 bakterieisolater er blitt ført til renkultur og om lag halvparten av disse produserte pektoly­tiske enzymer. 17 isolater er blitt inokulert på unge løkplanter og de fleste har ført til nekrose-reaksjon i de smittede bladene (Fig 5-8).

Reisolering fra blad var mulig i 9 tilfeller. Forsøk på reisolering fra symptomfri løk var negativt. Fettsyreanalyse viste at det var et stort antall for­skjellige bakterier til stede i løkene med råtesymp­tomer. Relativt mange av dem er å regne som jord- og vannbakterier som ikke er årsak til sykdom på løk (eksempler: Enterococcus, Salmonella, Cedecea, Ste­notrophomonas, Chryseobacterium, Curtobacterium).

Av bakterier som har eller kan ha betydning som plantepatogener ble det funnet Burkholderia  gladioli pv. alliicola, Pseudomonas viridiflava, Enterobacter chloacae, Enterobacter agglomerans og Pantoea agglomerans.

Burkholderia  gladioli pv. alliicola, er årsak til sykdommen "Slippery Skin". Bakterien er hyppig forekommende i jord og smitter når forurenset jord følger med vannsprut på såret bladverk. Overlevelsesevnen i jord er god. Løk er eneste vertplante. Unge løkplanter er lite mottagelige, men moden løk som smittes kan råtne i løpet av 10 dager ved romtemperatur. Problemer med denne skadegjøreren oppstår gjerne når plantene skades av vind eller hagl før en periode med nedbør.

Pseudomonas viridiflava, er årsak til sykdommen "Leaf Streak and Bulb Rot".

Bakterien har mange vertplanter( agurk, salat, tomat) og kan leve epifyttisk på ugressplanter (løvetann, jordrøyk, stivdylle, åkerreddik ) (USA). Problemer med denne skadegjøreren oppstår ofte etter lengre perioder med nedbør. Det er viktig å holde ugress borte da det anses som hovedsmittekilde.

Enterobacter chloacae, er årsak til sykdommen " Enterobacter Bulb Decay". Bakterien er "overalt" å finne i naturen (jord, vann, i tarmen til dyr og mennesker, epifyttisk på planter, i og på frø osv). Sykdommen rammer hovedsakelig på lager, men problemer i felt er blitt rapportert fra USA. Bakterien er ofte til stede i løk uten å skape problemer, men aktiveres av relativt høye temperaturer i lengre perioder.        

Pantoea agglomerans/Enterobacter agglomerans/Erwinia herbicola- kompleks, er årsak til sykdommen"Bacterial Stalk and Leaf Necrosis"/"Leaf Blight and Bulb Rot". Bakterien er hyppig forekommende i naturen og lever epifytisk på mange kultur- og ugressplanter.Bakteriene er av mindre betydning i selve løkproduksjonen, men har skapt problemer  i produksjonen av løkfrø.                                        

Det ble ikke funnet noen "vanlige" bløtråtebakterier (Pectobacterium carotovorum eller Dickeya chrysant­hemi) i vår undersøkelse.

Tiltak

Følgende tiltak anbefales mot bakteriesykdommer i løk:

Vekstskifte, minst 3 år uten løk, gjerne med korn.

Ikke for tett plantebestand.

Optimal gjødsling, men ingen nitrogengjødsling etter begynnende løkdannelse.

Grundig  ugrasbekjempelse.

Dryppvanning er bedre enn spredevanning, infisert vanningsvann bør unngås.

Mekaniske- og insektskader bør unngås.

Løken bør høstes godt modent.

Ideelt sett bør planterester fjernes fra åkeren.

Varsom håndtering ved høsting, tørking og lagring.

Rask tørking etter opptak, høye temperaturer (25-40ºC) under tørkingen kan føre til økt bakterieangrep.

Tørr og kjølig lagring.

Litteratur

Schwartz,H.F.& Krishna Mohan, S. 2008. Compendium of Onion and Garlic Diseases and Pests. Second edition 55- 69. APS Press, The American Phytopathological Society, 3340 Pilot Knob Road, St. Paul, Minnesota, U.S.A.

                      Oppdatert 1. april 2011

Bilder


Fig 5 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)


Fig 6 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)


Fig 7 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)


Fig 8 (Foto: J.I.S. Perminow, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO