NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 16:02


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Meldefamilien        Frømelde

Frømelde

Chenopodium polyspermum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Frømelde hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-60 cm høy med svak, greinet pålerot. Stengelen er oftest noe nedliggende, eller opprett, sterkt greinet, firkantet og glatt, ofte noe rødlig. Bladene er stilkete, ovale eller eggformet-elliptiske, med kileformet grunn og helrandet. Blomstene er samlet i knipper i mange, greinete, kvastformete aks i bladhjørnene og i toppen av greiner og stengler. Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. Forekommer på dyrket mark, gjødsel- og komposthauger, avfallplasser, veikanter og strandkanter. Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Mottiltak som for meldestokk.

  • None (Tegning: K. Quelprud)

Forveksling

Andre meldearter. Frømelde har helrandete, eggformete blad som smalner av mot bladskaftet (Fykse 2003).

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-60 cm høy med svak, greinet pålerot.

Stengelen er oftest noe nedliggende, eller opprett, sterkt greinet, firkantet og glatt, ofte noe rødlig.

Bladene er stilkete, ovale eller eggformet-elliptiske, med kileformet grunn, helrandet, lysegrønne, men ofte mer eller mindre sterkt rødfarget, uten melbelegg.

Planten har blomster samlet i knipper i mange, greinete, kvastformete aks i bladhjørnene og i toppen av greiner og stengler, fem-tallige. Dekkbladene er uten kjøl, sammenvokst ved grunnen. Blomstene er tvekjønnet, med 5 støvbærere, 1 støvvei med 2 grifler. "Blomeblad sprikjer ut frå frukta" (Lid og Lid 2005).

Frukten er en nøtt med hinneaktig skall, delvis omgitt av blomsterdekket. Frøet er nesten rundt i omkrets, sammentrykt fra sidene og ovalt i tverrsnitt. Sideflatene er konvekse og møtes i en avrundet kant. Ved frøfestet er et framstående nebb. Overflaten er finprikket, og fargen rødbrun. "Frø blankt brune eller svarte" (Lid og Lid 2005).


Småplanten: Frøplanten har stilkete, egg-lansettformete frøblad, ca. 4 mm lange og 2,5 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare ved frø.

Frøspiringen er best etter overvintring i jord. Maksimalt spiredyp er 4 cm.

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 4000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, gjødsel- og komposthauger, avfallplasser, veikanter og strandkanter. Liker løs, råmesterk, svakt sur til alkalisk jord som er sterkt gjødslet. 


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. "De ofte nedliggende, grenete og bladete stenglene tar stor plass og undertrykker lett svake kulturplanter" (Korsmo 1954).

Utbredelse i Norge

Nokså vanlig til spredt på Østlandet, fra søre Østfold og Mandal i Vest-Agder, nord til Lillehammer i Oppland, Kongsberg i Buskerud, Tinn i Telemark, spredt i kyststrøk fra Stavanger i Rogaland til Lærdal og Jølster i Sogn og Fjordane, Skaun i Sør-Trøndelag og Beiarn i Nordland.

Historikk

Innført ugras (Lid og Lid 2005).

Bekjempelse

Mottiltak

I hovedsak som for meldestokk.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Frømelde. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 28. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Melde og svinemelde. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 139-140. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Frømelde. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 91-92. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Frømelde. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 138-139, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Frømelde. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 223, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                    Oppdatert 14. januar 2011

Bilder


None (Tegning: K. Quelprud)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO