NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 16:34


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Kvitbladtistel

Kvitbladtistel

Cirsium heterophyllum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Kvitbladtistel hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett med få eller ingen greiner, bladløs og hvitfiltret i toppen, ellers fint riflet uten torner og vingekant. Bladene ved basis er stilkete, store, lansettformet, og fint tagget i kanten. Stengelbladene er sittende og halvt stengelomfattende, buktfinnet med fremoverrettete lapper. Alle blad er mørkegrønne og glatte på oversiden, og hvitfiltrert på undersiden. De purpurrøde blomsterkorgene, 2-4 cm i diameter, en eller noen få, sitter på lange skaft. Forekommer i grasmark, skog, langs bekker, grøfter og kanaler, sumpete vierkjerr, høgstaudeeng, myrkanter og veikanter. Liker våt, gjerne sur, og humusrik jord. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite. Mottiltak: Grøfting og eventuell bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer.
  • Kvitbladtistel (Foto: Erling Fløistad)
  • Kvitbladtistel (Foto: Erling Fløistad)
  • Kvitbladtistel (Foto: Erling Fløistad)

Forveksling

Andre tistler, men kvitbladtistel skiller seg ut ved de hvitfiltrete bladundersidene.

Kjennetegn

Den voksne planten er 50-100 cm høy, med gruntliggende jordstengler, som er seige og sterkt greinet.

Stengelen er opprett med få eller ingen greiner, bladløs og hvitfiltret i toppen, ellers fint riflet uten torner og vingekant.

Bladene ved basis er stilkete, store, lansettformet, og fint tagget i kanten. Stengelbladene er sittende og halvt stengelomfattende, buktfinnet med fremoverrettete lapper. Alle blad er mørkegrønne og glatte på oversiden, og hvitfiltrert på undersiden.

Fægri (1970): "Bladene veksler forresten enormt. Ikke bare er oversiden grønn og undersiden hvit av filthår, men bladene er mer eller mindre innskåret, vekslende fra plante til plante, og med bladets stilling på planten. "Hetero-phyllum", dvs. "forskjellig-bladet", er derfor et fortreffelig artsnavn".

Planten har blomsterkorger, 2-4 cm i diameter, en eller noen få, på lange skaft. Korgdekkbladene er snaue, lansettformet, runde eller med en liten, svak torn i spissen. Blomstene er tvekjønnet. Kronene er rørfomet og purpurrøde, sjelden hvite.  

Frukten er en nøtt med lang, fjærformet fnokk, oval i tverrsnitt, litt bøyd, tilspisset mot basis som er avstumpet, og avsmalnende mot toppen som har skeiv krage. Overflaten er svakt ripet på langs, fargen er beingul.


Småplanten: Frøplanten har sittende eller kortstilkete frøblad, omvendt eggfomet, ca. 12 mm lange og 5 mm breie.

Fægri (1970): "Hvitbladtistel er vår vakreste og hyggeligste tistel. Bladene er store og bløte, sterkt hvitfiltret under, og uten antydning til torner. Kurvene er store og vakre - malerkoster kaller barna gjerne slike kurver".

Biologi

Formeringen og spredningen skjer ved frø og krypende jordstengler. Birøtter og nye jordstengler vokser ut fra nodiene, mens nye lysskudd hovedsakelig utvikles fra spissen av hovedstammene. Korsmo (1954): "Ved oppdeling av jordstengler i mindre biter, kan det, som for alle øvrige planter med jordstengler, utvikles nye planter fra adventivknoppene".

Frøspiringen er god. Optimalt spiredyp er 2-3 cm.

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. blomsterbærende stengel: gjennomsnittlig 1600.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, skog, langs bekker, grøfter og kanaler, sumpete vierkjerr og "fjellbjerkeskog" (Fægri 1970), høgstaudeeng, myrkanter og veikanter. Liker våt, gjerne sur, og humusrik jord.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i naturlig eng og beite.

Fægri (1970): "Når man raker høy i utslåttene, har disse bladene forresten en fortvilet tendens til å sette seg fast på riven; "rakaskjemme" heter planten noen steder".

Utbredelse i Norge

Vanlig i det meste av landet, men noe mer sjelden på Vestlandet. Til 1680 m i Luster i Sogn og Fjordane.

Historikk/tidligere bruk

Fægri (1970): "Bladene har vært brukt som groblad, og ellers har man laget salver og utkok på de forskjelligste måter og mot de forskjelligeste plager". Høeg (1975): "Når folk skar seg på ljåen, tok dei gjerne eit par blad av denne planten, rulla dei saman mellom hendene til dei vart mjuke, og deretter pressa dei safta direkte i såret. Det var ei vanleg meining at dette skulle hjelpa til at såret grodde fort (Syvde)". Bladene ble også brukt på brannsår, til smøring av hesten som var blitt sår av seletøyet, og som tobakkserstatning i krigstider. "Kronblada og fnokken bruktes til putefyll. Man reiv dem ut med hånden og tørket dem (Uvdal)".

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Grøfting.

Kjemiske tiltak

Dersom det er aktuelt med kjemiske tiltak, kan ugrasmidler som innholder fenoksysyrer brukes (søk på ugras i "beite og eng" i Plantevernguiden, http://www.plantevernguiden.no/).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Kvitbladtistel. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 61. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Egentlige tistler. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 297-300. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Cirsium heterophyllum L. - Kvitbladtistel. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 291-295, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Kvitbladtistel. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 346-348. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Kvitbladtistel. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 48-49, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Kvitbladtistel. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 803, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                       Oppdatert 30. november 2010

Bilder


Kvitbladtistel (Foto: Erling Fløistad)


Kvitbladtistel (Foto: Erling Fløistad)


Kvitbladtistel (Foto: Erling Fløistad)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO