Rødknapp

Forveksling

Elven m. fl. (2022):

Blåknapp (Succisia pratensi): Blå eller blåfiolett krone med 4 fliker, blomstene jevnstore i halvkuleformet korg. Stengel snau. Beger med små korgdekkblad. 

Bakkeknapp (Scabiosa columbaria): Blåfiolett krone med 5 fliker, kantblomster mye større enn midtblomstene i en avflatet korg. Beger med 4-5 broddtenner Stengel om lag snau. Sjelden, kun hjemlige forekomster i Østfold (se rødlistevurdering 2021). 

Rødknapp: Rødfiolett krone med 4 fliker, kantblomster større enn midtblomstene i en avflatet korg. Stengel strihåra. Beger med 6-10 broddtenner. 

Artsdatabanken:

Balkanrødknapp (Knautia macedonica) - en hageplante. Den har håra stengel, men blomstene er rosalilla (søk etter bilder av balkanrødknapp i Artskart-Gallery). 

Utbredelse

Vanlig i lavlandet og dalførene nord til Sør-Troms, mer spredt i fjelldalene og kyst- og fjordstrøk til Alta (Finnmark). Den finnes opp til 1220 moh. i Ulvik i Vestland fylke (Elven m.fl. 2022). Arten er vurdert til livskraftig i Norsk rødliste for arter 2021 (Solstad m.fl. 2021).

Kjennetegn

Frøplanten har stilkete, omvendt eggformete frøblad, helrandete, glatte til spredt hårete, ca. 10 mm lange og 6 (7) mm breie (Korsmo 1954, NIBIO-tema-rødknapp).

Den voksne planten er 30-80 cm høy med en kraftig, dyptgående pålerot.

Bladene grågrønne og mykhåret, ved grunnen stilket, oftest elliptiske og hele, og overvintrende. Stengelbladene er dypt fjærfliket til delte, motstående og halvt stengelomfattende.

Stengelen er strihåret, opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil.

Blomstene er rødfiolette i flate korger. Kronen er traktformet, 4-fliket og rødfiolett. Kantblomstene er større enn midtblomstene. Noen korger er tvekjønnet og 3-4 cm brede, med 4 støvbærere, 1 støvvei med lang griffel og todelt arr. Andre korger er halvparten så store og består kun av hunnblomster (Svalheim m.fl. 2021). 

Frukten er en nøtt, fast omsluttet av ytterbegeret, langstrakt, breiest på midten, avsmalnende mot begge ender og elliptisk i tverrsnitt. Overflaten finripet og håret, skittengul til brun (Korsmo 1954). 

Biologi

Arten er flerårig. Formeres og spres vanligst ved kjønna frøformering. Ved oppdeling av rota kan det utvikles nye planter fra adventivknopper i barklaget (Korsmo 1954). Korsmo (1954) klassifiserte rødknapp som et flerårig, stedbundet ugras med pålerot. 

Frøene er 5,5 mm lange og 2,1 mm brede (Korsmo 1954). Frøene ramler av når de er modne og sprer seg i utgangspunktet ikke langt fra morplanten (Svalheim m.fl. 2021). Frøene spres også med maur (Fægri 1970): "Fruktene er utstyrt med oljelegeme, og maurene tar dem hjem til tuen for å gnage dette av. Siden hiver de resten av frukten ut igjen".

Antall frø per plante er i gjennomsnitt 2000, der hvert blomsterhode kan gi fra 10 til 100 frø (Svalheim m.fl. 2021). 

I spiringsåret (som normalt er året etter blomstring og frøsetting) utvikler frøplanten under gunstige forhold en bladrosett og pålerot. Spiring fra 1-4 cm dybde. Fra rothalsen kan det vokse ut mindre sideskudd, som utover høsten setter små bladrosetter. I andre leveår setter planten en eller få blomsterbærende stengler (Korsmo 1954). 

Ved såing av frø til blomstereng er arten treig og vanskelig å etablere, og er som oftest ikke synlig før etter 2-3 år. Derfor er det anbefalt å så pluggplanter og plante disse der en ønsker arten i nyetablerte blomsterenger.

Blomstring i juni-juli (august). 

For mer informasjon, se: https://fms.nibio.no/fmi/webd/Blomsterengarter 

Betydning

Rødknapp regnes som en tyngdepunktart i gamle, ugjødsla kulturmarker, dvs. i semi-naturlige naturtyper i kulturlandskapet (Bele m.fl. 2011, Svalheim m.fl. 2021, Austad m.fl. 2023). Slåttemarker, naturbeitemarker og hagemarker, der rødknapp gjerne vokser, er alle naturtyper som er kritisk trua (CR) på Norsk rødliste for naturtyper (2025). Den kritiske trusselen skyldes hovedsakelig arealendringer, inkludert opphør av tradisjonell ekstensiv drift uten moderne gjødsling og jordarbeiding, intensivert landbruksdrift, samt nedbygging av arealer. Etter at drifta er opphørt, øker den ofte i mengde først, før den reduseres etter 25-30 år (Ekstam & Forshed 1992, Bele m.fl. 2011). 

Rødknappens blomster (pollen og nektar) er attraktiv for mange ulike humler, solitære bier, sommerfugler og blomsterfluer (Svalheim m.fl. 2021, Austad m.fl. 2023). Den rødlistete rødknappsandbien (Andrena hattorfiana) er totalt avhengig av pollen fra rødknapp. Denne bien var en gang vanlig i Sør-Norge, men er nå kritisk truet (Ødegaard m.fl. 2021, Artsdatabanken 2021) fordi forekomstene av rødknapp har gått sterkt tilbake i kulturlandskapet (Bele m.fl. 2011, Svalheim m. fl. 2021, Austad m.fl. 2023). 

Arten inngår i frøblandinger til blomstereng fra NIBIO-Landvik-Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø.

Vokseplasser

Trives i ugjødslet, tørre til litt friske slåtte- og beitemarker på lett sand- og grusjord (Korsmo et al. 1981). Vokser også i veikanter og annen åpen kantvegetasjon (Bele m.fl. 2011, Svalheim m.fl. 2021, Austad m.fl. 2023).

Historikk

I søndre Vestfold (Tjølling) brukte de denne blomsten (og visstnok også blåknapp) til å prøve om ljåen var skarp nok. "Å ta Klas på nakken" ville si å slå den av med ljåen for å se om den var skarp nok (Høeg 1975).

Bekjempelse

Rødknapp regnes ikke som ugras i dag. Ifølge Korsmo m.fl. (1981) har arten tidligere opptrådt som ugras i eng og beite. Tiltakene foreslått under er dermed ikke lenger aktuelle, men illustrerer fortiden.

Forebyggende og mekaniske tiltak
"Den holder ikke stand mot god behandling av den dyrkete marka. Derfor blir god jordbearbeiding, god gjødsling og øvrig kulturmessig behandling og bruk av jorda, en sikker kampmåte mot den i dyrket mark" (Korsmo 1954).

Litteratur

Artsdatabanken (2021, 24. november). Norsk rødliste for arter 2021. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021. 

Artsdatabanken (2025, 26. november). Norsk rødliste for naturtyper 2025. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025. 

Austad, I., Hauge, L., Svalheim, E. J. Bjureke, K., Rosef, L., & Aamlid, T. S. 2023. Norske blomsterenger: Forbilder, frøblandinger, etablering og skjøtsel. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-4162-0.

Bele, B., Svalheim, E. & Norderhaug, A. 2011. Bondens kulturmarksflora for Østlandet. Bioforsk FOKUS 6(3).

Ekstam, U. & Forshed, N. 1992. Om Hävden upphör. Kärlväxter som indikatorarter i ängs- och hagmarker. Naturvårdsverket. 

Elven, R., Bjorå, C. S., Fremstad, E., Hegre, H. og Solstad, H. 2022. Raudknapp. I: Norsk flora, side 1122, 8. utgave. Det norske samlaget, Oslo.

Fægri, K. 1970. Rødknapp. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 260-261. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Knautia arvensis (L.) Coulter - Rødknapp. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 418, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Rødknapp. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 299-302. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse. 2001. Raudknapp. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 148-149, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av rødknapp Knautia arvensis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/26012. 

Svalheim E., Aamlid T., Bär A., Bele B., Draugstad K., Hatteland B.A., Henriksen M.V., Hetland O., Sundsdal K.R. 2021. Frøboka - Handbok for innsamling av lokale frø til insektsvennlig blomstereng. Fagbokforlaget.

Ødegaard F, Lønnve OJ, Staverløkk A og Sydenham MAK (16.12.2021). Vepser: Vurdering av rødknappsandbie Andrena hattorfiana for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/23974.