NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.09.2019 13:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Springfrøfamilien        Kjempespringfrø

Kjempespringfrø

Impatiens glandulifera

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
INGER SUNDHEIM FLØISTAD (NIBIO), BÅRD BREDESEN (OSLO KOMMUNE) & TORE FELIN (STATENS VEGVESEN)
OPPDATERT:
25. oktober 2016

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette bestand som skygger ut andre planter. På den måten kan den endre vegetasjonen langs vassdrag og true andre arter. I tette bestand uten undervegetasjon kan erosjon oppstå når plantene visner ned etter den første høstfrosten. Kjempespringfrø er oppført på Norsk svarteliste 2012 og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko.

  • Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Åpnet og lukket frøkapsel på kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)

Utseende

Kjempespringfrø blir 70-200 cm høy, stengelen er svært saftfull og sprø med mørkegrønne blader som er motsatte eller tre i krans. Blomstene er røde til rosa, og kan bli hvite, med grov, rett spore. Planten har et svært grunt rotsystem. Kjempespringfrø, som er i nær slekt med vår naturlig hjemmehørende springfrø, kan neppe forveksles med andre planter.

Utbredelse

Kjempespringfrø er innført som prydplante fra Himalaya. Den er nå naturalisert i fuktig skog og våt eng, på flommark, vannkanter, brakkmark og grøfter og i vegkanter i hele landet unntatt Finnmark.

Spredning

Kjempespringfrø er ettårig og spres kun med frø. En enkelt plante kan produsere 4000 frø. Den modne, grønne frøkapselen åpner seg eksplosivt ved berøring og kaster frøene opp til 4-6 m. Siden frø er eneste spredningsvei er det av stor betydning at tiltakene gjennomføres tidlig i blomstringsperioden (før frøsetting).

Flytting av jordmasser og hageavfall kan bidra til å spre frø. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser der det er grunn til å tro at det har vokst kjempespringfrø. Maskiner, utstyr og personlig verneutstyr kan bidra til spredning av frø.

Kartlegging av bestand, målretta tiltak og oppfølging på kjente lokaliteter vil være den beste måten å få kontroll med kjempespringfrø.

 

Bekjempelse

Kjempespringfrø må bekjempes tidlig i, eller helst før, blomstringsperioden og tiltakene må utføres minst så godt at ingen planter rekker å utvikle spiredyktige frø. Plantene kan stå i blomst samtidig som deler av planta er klar til å kaste frø.  

Om plantene lukes eller slås under blomstring, vil de kunne utvikle spiredyktige frø. Hvis tiltakene settes inn på planter som har blomstret en stund, må avklippet samles i tette sekker og leveres til forbrenning. Frøene er spiredyktige maksimalt i to år, så områder hvor bekjempelse har vært gjennomført bør følges opp i tre vekstsesonger.

Aktuelle bekjempelsesmetoder er luking, slått eller sprøyting.

Tiltak langs transportårer og på andre udyrka arealer

Luking

Forekomster med få* eller middels mange* planter lukes. Det grunne rotsystemet gjør den lett å luke. Planter som ikke har begynt å blomstre kan bli liggende på stedet, men etterlates slik at rota ikke har kontakt med jorda, og ingen del av planten får kontakt med rennende vann. Planter i blomst samles i tette sekker og leveres til forbrenning.

* Mengde kjempespringfrø pr. lokalitet:

    Antatt utgått = ikke funnet på 2-3 år

    Få = 1-50 planter eller over 20 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område

    Middels mange = 50-500 planter eller 2-20 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område

    Mange = over 500 planter eller under 2 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område

Slått

Slått, mekanisk nedkapping med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor, brukes i tette forekomster med mange* planter. Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Plantene kan bli liggende på stedet, men slik at ingen del av planten får kontakt med rennende vann. Fordi planten kan skyte på nytt fra basis er det viktig å følge opp arealer som er nedkappet senere i sesongen. (se bekjempelse i praksis - tidspunkter).

NB! Det er risiko for spredning av frø ved slått dersom plantene har nådd blomstringsstadiet. Luking gir da bedre kontroll.

Sprøyting

Ved sprøyting langs bekkefar og på elvebredder må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes hvis plantene står så tett på vannkanten at det er fare for sprøyting over vann.

  • Plantene bør behandles tidlig i sesongen, helst før de er 15-20 cm høye. Aktuelt plantevernmiddel er et preparat med glyfosat som virksomt stoff.
  • Det bør brukes høyeste tillatte dose, se etiketten for det valgte preparatet.
  • Plantevernmiddelet skal påføres plantenes blader mest mulig direkte slik at spredningen i naturen begrenses.
  • Forekomstene må oppsøkes igjen 10-14 dager etter sprøyting for å sjekke utviklingen på sprøytingen, og gjenta tiltaket om nødvendig.
  • Alle som bruker plantevernmidler skal ha gyldig sprøytesertifikat.
  • Arealet som skal behandles, skal merkes med plakat som er godkjent av Mattilsynet når området er åpent for allmenn ferdsel http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00039/Advarselskilt_for_om_39690a.pdf

Bekjempelse i praksis

Tiltakene gjennomføres på de samme lokalitetene 4 ganger per sesong med ca 3 ukers intervaller. Tidspunkt for bekjempelse må tilpasses lokale forhold. I Østlandsområdet bør første tiltaket gjennomføres innen første uka i juli. Der det er vanskelig å komme til forekomstene fra land må man gå i elva (vadere eller våtdrakt). Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø, puttes disse i en tett sekk på stedet for senere å bli fraktet til forbrenning. Avblomstrede blomsterstander og blomsterstander som har kommet langt i utvikling (enkeltblomster har falt av) behandles som frø. Spredning av frø til nye steder må forhindres. Vær oppmerksom på at frø lett kan spres til nye lokaliteter med skotøy, maskiner og utstyr. Undersøk minst 200 meter nedstrøms for registrerte forekomster, eller til nærmeste vann/sjø. Forekomster som har spredd seg videre nedover vassdraget må også bekjempes.

Forsiktighetsregler

Personlig utstyr og maskiner må være rene for frø, samt jord som kan inneholde frø, etter behandling av den enkelte bestand. Dette er viktig for å hindre spredning av kjempespringfrø eller andre uønskede organismer til nye steder. Arbeidsredskap og fottøy må derfor rengjøres før de brukes på lokaliteter uten kjempespringfrø.

Massehåndtering og graving

Dersom det skal graves eller flyttes masser der det er kjempespringfrø skal disse massene:

  • håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder eller
  • legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen, og fortrinnsvis i tørre områder eller
  • deponeres i varig deponi

Dersom massene skal kjøres bort for deponering er det viktig å

  • dekke massene godt under transport
  • fjerne jord fra bil og maskiner før de tas i bruk andre steder
  • levere massene til godkjent varig deponi/mottak med egne rutiner for håndtering av denne typen spesialavfall

Massene må under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon.

Det anbefales at alle funn av kjempespringfrø legges inn i http://www.artsobsevasjoner.no/

 

 

Litteratur

Fløistad, I.S., B. Bredesen og T. Felin. 2009. Bekjempelse av kjempespringfrø. Kunnskapsblad fra FAGUS rådgiving nr 5/2009. 5 sider

Helmisaari,H. 2006. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Impatiens glandulifera. From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS http://www.nobanis.org/. 09/05/2007.

         

                            Publisert 1. september 2009

Bilder


Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Åpnet og lukket frøkapsel på kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO