NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.07.2024 14:58


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Springfrøfamilien        Kjempespringfrø

Kjempespringfrø

Impatiens glandulifera

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Inger Sundheim Fløistad og Wiktoria Kaczmarek-Derda
OPPDATERT:
11. oktober 2022

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en fremmed invaderende art som opprinnelig kommer fra Himalaya. Den ble innført til Norge som hageplante på 1800-tallet. Arten i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette bestand som skygger ut andre planter. På den måten kan den endre vegetasjonen langs vassdrag og true andre arter. I tette bestand uten undervegetasjon kan erosjon oppstå når plantene visner ned om høsten.

Kjempespringfrø er oppført i Fremmedartslista 2018, og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko. Forskrift om fremmede organismer har forbud mot innførsel, utsetting og spredning av kjempespringfrø.

  • Modne frø på kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kjempespringfrø blomst og umodne frøkapsler (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kjempespringfrø spres lett langs åpent vann (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kjempespringfrø er ofte spredd fra private hager (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Spredning av kjempespringfrø langs vei (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Bønder har opplvd å få åkerkanter oversvømt av kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Spredning over 1 km langs en bekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hver plante får mange frøkapsler, til sammen 4000 frø per plante (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Åpnet frøkapsel på kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Blomst og frøkapsler av kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Spredning gjennom landskapet langs en bekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Kjempespringfrø blir 70-200 cm høy, stengelen er svært saftfull og sprø med mørkegrønne blader som er motsatte eller tre i krans. Blomstene er røde til rosa, og kan bli hvite, med grov, rett spore. Planten har et svært grunt rotsystem. Kjempespringfrø, som er i nær slekt med vår naturlig hjemmehørende springfrø, kan neppe forveksles med andre planter.

Best tid for kartlegging er i blomstringsperioden, men det relativt enkelt å gjenkjenne planten også før, når stengelen strekker seg. Frøplantene er også karakteristiske.

 

Utbredelse

Kjempespringfrø er innført som prydplante fra Himalaya. Kjempespringfrø er vanlig i nesten hele landet (unntatt Finnmark). Arten vokser gjerne på næringsrike og fuktige områder (vannkanter), men kan også spre seg til tørrere områder som hogstfelt og skrotemark. Den er nå naturalisert i fuktig skog og våt eng, på flommark, vannkanter, bekker, brakkmark og grøfter og i vegkanter. 

 

Biologi

Kjempespringfrø er ettårig art dvs. at den spirer fra frø hver vår og plantene visner og dør på slutten av vekstsesongen etter å ha spredt frø.

 

Spredning

Kjempespringfrø er ettårig og spres kun med frø. En enkelt plante kan produsere 4000 frø. Den modne, grønne frøkapselen åpner seg eksplosivt ved berøring og kaster frøene  4-6 m. Siden frø er eneste spredningsvei er det av stor betydning at tiltakene gjennomføres tidlig i blomstringsperioden (før frøsetting).

Vann er en viktig spredningsvei, og når plantene vokser nær vannveier spres kjempespringfrø effektivt med vannstrømmen over store avstander. Flytting av jordmasser og hageavfall kan også bidra til å spre frø. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser der det er grunn til å tro at det har vokst kjempespringfrø. Maskiner, utstyr og personlig verneutstyr kan bidra til spredning av frø.

Kartlegging av bestand, målretta tiltak og oppfølging på kjente lokaliteter vil være den beste måten å få kontroll med kjempespringfrø.

 

Bekjempelse

Siden arten er ettårig og kun spres med frø, vil gjentatt nedkapping eller luking før blomstring og frømodning hindre spredning videre og gradvis føre til at en forekomst forsvinner dersom det ikke kommer nye frø til arealet. Hvis plantene er i begynnende blomstring ved nedkapping, kan de utvikle spiredyktige frø også etter nedkapping, og slikt plantemateriale bør derfor samles sammen for tørking/kompostering.

Både mekaniske og termiske metoder kan være aktuelt for bekjempelse av kjempespringfrø. Arten har grunt rotsystem så små forekomster kan lett lukes. Planter som ikke har begynt å blomstre kan bli liggende for tørking/kompostering, men rota må ikke komme i kontakt med jord. Plantene må heller ikke etterlates slik at de får kontakt med vann. Hvis planter som er i blomst og har startet frøsetting skal lukes er det best å tre en sekk over dem, før de rykkes opp. Ellers spres frøene langt av gårde.

Mekanisk nedkapping med grastrimmer eller annen klipperedskap er effektivt for nedkapping av større forekomster. Nedkapping kan enten skje i god tid før blomstring eller ved tidlig blomstring, før frøsetting. På lavereliggende strøk på Østlandet bør nedkapping skje innen utgangen av juni, men dette vil variere med lokalklimatiske forhold. Tiltakene må gjentas med 3-4 ukers intervaller så lenge det er risiko for gjenvekst, slik at det ikke utvikles blomster og frø. Ved tidlig slått må tiltaket gjentas flere ganger for å få tatt nye frøplanter
og planter som unngikk forrige slått. Hvis plantene er i begynnende frøutvikling ved nedkapping, kan de utvikle spiredyktige frø også etter nedkapping, og slikt plantemateriale bør derfor samles sammen for tørking/kompostering.

Ved å kappe så langt ned mot bakken som mulig begrenses gjenvekst fra sideskudd. Plantene skyter lett nye sideskudd fra nodier under kappstedet, så området må følges opp med tiltak ved behov senere i sesongen. Avkapp uten blomster kan bli liggende for tørking/kompostering, men unngå kontakt med vann, da utvikler plantene røtter og etablerer seg på nytt.

Bruk av termiske metoder som varmtvannsteknologi kan være effektivt for bekjempelse av kjempespringfrø og er spesielt et godt alternativ der det ikke kan brukes kjemiske tiltak. Erfaringer indikerer at frøene som ligger i overflaten også ødelegges av varmt vann. Det blir mindre gjenvekst av nye spireplanter slik det ofte kan bli etter nedkapping. For at slik behandling skal være effektiv bør første behandling skje tidligere enn ved nedkapping. Plantene bør ikke være mer enn 10-20 cm høye for at behandlingen skal være mest mulig effektiv med hensyn på tidsforbruk. Arealene bør følges med 3-4 ukers intervaller. Enkeltplanter som unnviker behandlingen kan da enkelt lukes, ellers kan de bli veldig kraftige hvis de får vokse frem uten konkurranse.

Kjemiske tiltak mot kjempespringfrø bør i størst mulig grad unngås, spesielt da plantene ofte vokser nær vann og vannveier. På svært store forekomster, eller forekomster hvor maskinelle tiltak er vanskelig kan sprøyting likevel være aktuelt. Før eventuell sprøyting nær vann må dispensasjon søkes fra Mattilsynet.

Når tiltak igangsettes mot kjempespringfrø er det spesielt viktig å unngå at enkeltplanter blir stående igjen og utvikle blomst og spiredyktige frø. Uten konkurranse om plassen kan enkeltplanter bli store og produsere store mengder frø. Oppfølging gjennom sesongen er derfor viktig. Arealet bør følges opp i minimum to vekstsesonger etter siste frøspredning. Vær spesielt oppmerksom på spredning langs vannveier.

Forebygg ny spredning
Jord med frø av kjempespringfrø og frøene i seg selv kan lett sette seg fast i klær, sko, dekk, maskiner og annet utstyr. Vær oppmerksom på dette ved arbeid i eller nær forekomster som blomstrer eller er i ferd med å utvikle frø. Sørg for renhold av utstyr etter arbeid med kjempespringfrø. Hvis mulig bør en unngå å flytte jord som er infisert med kjempespringfrø.

 

Litteratur

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Impatiens glandulifera, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1323

Fløistad, I.S., W. Kaczmarek-Derda og B.W Oliver. 2020. Tiltak mot kjempespringfrø. FAGUS Fakta Nr 1 /2020. 4 sider. www.fagus.no 

Helmisaari,H. 2006. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Impatiens glandulifera. From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS http://www.nobanis.org/. 09/05/2007.

 

Bilder


Modne frø på kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kjempespringfrø blomst og umodne frøkapsler (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kjempespringfrø spres lett langs åpent vann (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kjempespringfrø er ofte spredd fra private hager (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Spredning av kjempespringfrø langs vei (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Bønder har opplvd å få åkerkanter oversvømt av kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Spredning over 1 km langs en bekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hver plante får mange frøkapsler, til sammen 4000 frø per plante (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Åpnet frøkapsel på kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Blomst og frøkapsler av kjempespringfrø (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Spredning gjennom landskapet langs en bekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO