NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:32


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Vegtistel

Vegtistel

Cirsium vulgare

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Vegtistel hører til den biologiske gruppen toårige planter. Den voksne planten er 60-130 cm høy med pålerot. Stengelen er stivt opprett, grov, greinet og grågrønn med tornete vingekanter. Bladene er spredte, nedløpende på stengelen, egg- eller lansettformet, buktfinnet, oftest med delte lapper som ender i en lang, gulaktig torn. Endelappen er lang og jamnt tilspisset. Oversiden har små torner, undersiden ullhår. De purpurrøde blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, er nesten kulerunde, få, for det meste i enden av greinene. Forekommer i grasmark, på vei- og jernbaneskråninger, grøftekanter og avfallsplasser, på tørre steder. Opptrer som ugras mest i eng og beite. Kan motarbeides ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting, og kjemisk med MCPA.

  • Vegtistel (Foto: Erling Fløistad)

Forveksling

Alle de toårige tistelartene (myrtistel, vegtistel og krusetistel) har vingekantete stengler, som åkertistel ikke har (Fykse 2003).

Krusetistel (Carduus) har fnokk med hårstråler, men de andre tistlene (Cirsium-artene) har fjærstråler (Fægri 1970, Fykse 2003).

Vegtistel og krusetistel har ellers 3-4 cm breie korger, mot 1 cm hos myrtistel. Myrtistel har dessuten mye høyere planter, og er oftest litt rødbrun i fargen. Vegtistel har de lengste og kvasseste tornene av alle disse tistelartene. 

Kjennetegn

Den voksne planten er 60-130 cm høy med pålerot.

Stengelen er stivt opprett, grov, greinet og grågrønn med tornete vingekanter.

Bladene er spredte, nedløpende på stengelen, egg- eller lansettformet, buktfinnet, oftest med delte lapper som ender i en lang, gulaktig torn. Endelappen er lang og jamnt tilspisset. Oversiden har små torner, undersiden ullhår.

Blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, er nesten kulerunde, få, for det meste i enden av greinene. Korgdekkbladene er grågrønne, sprikende med kvass, gul spiss. Blomsterbunnen er flat med agner. Blomstene er tvekjønnet, kronene er rørformet og purpurrøde.

Frukten er en nøtt med fjærformet fnokk, langstrakt, noe skeiv, oval i tverrsnitt, breiest ovenfor midten, tilspisset mot basis som er butt avstumpet, avsmalnende mot toppen som har en skeivtsittende krage. Overflaten er glinsende og nesten glatt, fargen gulbrun eller gul med gråsvarte striper på langs.


Småplanten: Frøplanten har sittende eller kortstilkete, omvendt eggformete, ullhårete frøblad, ca. 5-7 millimeter lange og 3-4 millimeter breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Vegtistel danner en rosett første året, som overvintrer, og blomstrer og setter frø først andre året.

Frøspiringen er rask. Optimalt spiredyp er 0-2 cm.

Blomstring i juli-september.

Gjennomsnittlig antall frø pr. plante: 2 800.

Vokseplasser

Vokseplasser

I grasmark, på vei- og jernbaneskråninger, grøftekanter og avfallsplasser. Trives best på tørr, lettere mineraljord, men finnes også på tyngre jordarter. Lid & Lid (2005): Tørrbakke og beitemark, veikanter og skrotemark, dessuten på grus- og steinstrand.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras mest i eng og beite.

Utbredelse i Norge

Vanlig på Østlandet nord til Trysil i Hedmark og Sel i Oppland, ellers i kyst- og fjordtrøk til Alstahaug og Herøy i Nordland, tilfeldig i Sørfold og Tjeldsund i Nordland, og i Trømsø. Til 680 moh. på Voss i Hordaland.

Historikk

Innført ugras, bufast. Kommer fra Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika (Lid & Lid 2005).

Fægri (1970): "Det kastes et skarpt lys over våre forfedres strev med levemåten når man hører at også veitistelens frukter har vært forsøkt malt til mel, 'som smager meget skiønt, men gives ikke i saadan Mængde, at man deraf kunde have nogen Fordel'".

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Kan motarbeides ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting.

Kjemiske tiltak

Kan sprøytes med MCPA.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Myrtistel. Vegtistel. Krusetistel. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 44-45. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Egentlige tistler. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 297-300. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Vegtistel. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 234-234. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Vegtistel. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 52-53, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Vegtistel. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 803, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                  Oppdatert 31. mai 2010

Bilder


Vegtistel (Foto: Erling Fløistad)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO