NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.06.2019 14:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Nellikfamilien        Engtjæreblom

Engtjæreblom

Viscaria vulgaris

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Engtjæreblom hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende på andre måter, ved å ha pålerot med forgreininger som vokser på skrå opp gjennom jorda. Den voksne planten er 20-60 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet, øverst med brune, klebrige ledd, ellers blågrønn og glatt. Bladene er lansettformet, de nedre bladene er ullhåret langs kantene. Rosettbladene er stilket, stengelbladene motstående og sittende. De mørkt, rosenrøde blomstene er sittende eller kortskaftet i kvastformet topp. Forekommer i grasmark, på vei- og jernbaneskråninger, langs hekker og skogkanter, tørr eng og grunt jorddekket berg, på kalkfattig grunn. Opptrer som ugras i gammel eng og beite. Kan lett bekjempes ved god jordkultur, kalking og rikelig gjødsling. Kjemisk kan den bekjempes med fenoksy- og mekoprop-preparater.

  • Engtjæreblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Engtjæreblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Engtjæreblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Fjelltjæreblom, som er mye kortere, har tett, ofte hodeformet blomsterstand (engtjæreblom har åpen), og ikke øvre stengelledd med lim-ringer.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-60 cm høy.

Stengelen er opprett, ugreinet, øverst med brune, klebrige ledd, ellers blågrønn og glatt.

Bladene er lansettformet, de nedre bladene er ullhåret langs kantene.  Rosettbladene er stilket, stengelbladene motstående og sittende.

Blomstene er sittende eller kortskaftet i kvastformet topp. Begeret er rørformet, brunt, med 10 årer og 5 tagger. Kronbladene (5 stk) er mørkt rosenrøde, omvendt eggformet og med oppstående bikrone ved grunnen. Blomstene er tvekjønnet med 10 støvbærere, 1 støvvei med 5 grifler.

Frukten er en ufullstendig kapsel med 5 rom og mange frø, og åpner seg oventil med 5 tenner. Frøet er nærmest nyreformet i omkrets, sammentrykt fra sidene som er nesten plane og skråner mot frøfestet. Overflaten er forsynt med buete ribber av vorteformete utvekster, fargen er grå til gråbrun eller brun.

Småplanten: Frøbladene er sittende, butt omvendt eggformet, svakt ullhåret, ca. 3 millimeter lange og 2 millimeter breie.

Hele planten er noe rødfarget.

Biologi

Formerer og sprer seg først og fremst med frø, men også til en viss grad vegetativt. Frøspiringen er rask fra små dyp.

Rotsytemet består av en lang, greinet pålerot. Fra den øvre del av roten vokser utløpere med forgreininger på skrå opp gjennom jorden, og utvikler mange lysskudd med eller uten blomster. Derved oppstår en svak vegetativ formering.

Blomstring i juni-august.

Gjennomsnittlig antall frø pr. plante: 400.

Betydning

Vokseplasser

I grasmark, på vei- og jernbaneskråninger, langs hekker og skogkanter, tørr eng og grunt jorddekket berg, av og til på skrotemark. Foretrekker tørr og lett, kalkfattig jord.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i gammel eng og beite. Som fôrplante har den liten verdi, da den er fåbladet med hard trevlete stengel. Den vrakes av husdyrene (Korsmo 1954).

Utbredelse i Norge

Vanlig på Østlandet nord til Engerdal og Alvdal i Hedmark, Dovre, Lom og Vang i Oppland, Nore og Uvdal i Buskerud, Tinn og Vinje i Telemark, Valle i Aust-Agder, på Vestlandet vanlig i indre og midtre fjordstrøk, men ellers mindre vanlig nord til Sunndal i Møre og Romsdal, Oppdal, Midtre Gauldal og Trondheim i Sør-Trøndelag, innført i Tysfjord i Nordland, og Sør-Varanger i Finnmark. Til 1360 m i Hemsedal i Buskerud.

Historikk

Høeg (1975): "En vanlig lek blant gutter har vært å lugge seg selv og helst andre ved hjelp av de klebrige stenglene. En ruller stengelen opp over armen eller mot håndbaken, så at hårene setter seg fast i limet og det lugger. Leken er tydeligvis sterkt utbredt".

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Kan lett bekjempes ved god jordkultur, kalking og rikelig gjødsling (Korsmo 1954).

Kjemiske tiltak

I eng og beite kan engtjæreblom bekjempes med ugrasmidler for 'tofrøblada frø- og rotugras' (jfr. http://www.plantevernguiden.no/).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Engtjæreblom. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 72. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Tjæreblom. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 149. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Viscaria vulgaris Ber. Tæreblom. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 680-681, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Engtjæreblom. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 458-460. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Tjæreblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 128-129, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Engtjæreblom. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 265, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                 Oppdatert 31. mai 2010

Bilder


Engtjæreblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Engtjæreblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Engtjæreblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO