NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.06.2024 04:50


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Vindelfamilien        Strandvindel

Strandvindel

Calystegia sepium

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Strandvindel hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 2-3 m lang. Jordstenglene er tykke, sterkt greinete og gjennomvever det øvre jordlaget til ca. 30 cm dybde. Stengelen er glatt, nedliggende, ofte sterkt greinet nær jordoverflaten, og slynger seg rundt andre planter. Bladene er spredte, langstilkete, trekantet-hjerteformet og med breie, skeivt avstumpete, ofte taggete fliker ved grunnen, og snaue. Bladstilken er ofte kortere enn bladet. De hvite blomstene sitter enkeltvis på firkantete skaft fra bladhjørnene, med 2 hjerteformete høgblad, like under blomsten. Forekommer på dyrket mark, langs hekker og gjerder, mellom busker og trær, og på veikanter, tangvoller og steinstrand. Opptrer som ugras i åkerkulturer, eng, hager og parker. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte jordstenglene, og kjemisk med MCPA.

  • Strandvindel. Fra Korsmos ugrasplansjer (Ill.: K. Quelprud /E. Korsmo)

Forveksling

Åkervindel, som er en mindre plante, oftest med lyserøde, duftende blomster. Strandvindel har større, hvite blomster uten duft.

Åkervindel har to små høgblad midt på blomsterskaftet, mens på strandvindel sitter de høyere oppe og dekker begeret.

Kjennetegn

Den voksne planten er 2-3 m lang.

Jordstenglene er tykke, sterkt greinete og gjennomvever det øvre jordlaget til ca. 30 cm dybde.

Stengelen er glatt, nedliggende, ofte sterkt greinet nær jordoverflaten, og slynger seg rundt andre planter.

Bladene er spredte, langstilkete, trekantet-hjerteformet og med breie, skeivt avstumpete, ofte taggete fliker ved grunnen, og snaue. Bladstilken er ofte kortere enn bladet.

Blomstene sitter enkeltvis på firkantete skaft fra bladhjørnene, med 2 hjerteformete høgblad, like under blomsten. Begerbladene (5 stk) er taklagte. Kronen er traktformet, inntil 5 cm vid, hvit eller rødlig. Blomstene er tvekjønnet med 5 støvbærere, 1 støvvei med lang griffel og todelt arr.

Frukten er en kuleformet, butt og ufullstendig kapsel med 2 rom og 4 frø. Frøet er mer eller mindre ovalt i omkrets, men breit uttrukket ved basis. Ryggsiden er konveks, og de to flatene på buksiden er noe innsunkne. Overflaten er ru og matt, fargen mørkebrun.


Småplanten: Frøbladene er langstilket, hjerteformet og ca. 15 millimeter lange og 13 millimeter breie.

Planten har hvit melkesaft.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer ved frø, jordstengler og rotslående, overjordiske stengler.

Frøspiringen er ofte dårlig.

Birøtter og lysskudd utvikles fra nodiene på jordstenglene. Dersom spissen på stengelen får kontakt med jorden, vokser stengelen ned i den og utvikles til jordstengel. De første greinparene på frøplanten bøyer seg også ned i jorden og utvikler plantens første jordstengler (jfr. åkersvinerot og åkermynte). Stengler som ligger på overflaten, kan slå røtter fra leddknutene.

Blomstring i juni-september.

Antall frø pr. hovedstengel: 100-400.

Betydning

Vokseplasser

På dyrket mark, langs hekker og gjerder, mellom busker og trær, og på veikanter, tangvoller og steinstrand. Vokser på både lett, varm jord og på tyngre jord.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i åkerkulturer, eng, hager og parker.

Utbredelse i Norge

Vanlig på Østlandet nord til Elverum i Hedmark, Nord-Fron i Oppland, Kviteseid i Telemark, og i kyst- og fjordstrøk til Sunnmøre, spredt videre til Steinkjær i Nord-Trøndelag. Er formrik, trolig med tre raser i Norge, der økologi og utbredning er lite kjent (Lid & Lid 2005).

Historikk

"Rotstokken inneholder forresten et kraftig avføringsmiddel, og har vært anvendt medisinsk" (Fægri 1970). Planten er trolig eurasiatisk, men er nå en kulturspredt kosmopolitt i flere raser (Lid & Lid 2005).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte jordstenglene.

Kjemiske tiltak (som for åkervindel)

MCPA før blomstring har god virkning. Ingen midler kan brukes i tofrøbladete kulturer.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Åkervindel. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 64. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås. Strandvindel er nevnt i teksten.

Fægri, K. 1970. Vindel. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 151-152. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Strandvindel. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 367-370. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Strandvindel. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 140-141, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Strandvindel. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 633, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

 

                                             31. mai 2010

Bilder


Strandvindel. Fra Korsmos ugrasplansjer (Ill.: K. Quelprud /E. Korsmo)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO