Skogsnelle

Forveksling

Noen skilletegn på 4 vanlige snellearter (Lid & Lid 2005):

Åkersnelle: Har fertil vårstengel som visner tidlig. Steril sommerstengel: Midt på skuddet er nederste ledd på greinene lengre enn bladkransen på hovedstengelen.

Engsnelle: Mest vanlig på moldjord i skog og beitemark, og utgjør ikke noe vanlig ugras. Har fertil vårstengel som visner tidlig (jfr. åkersnelle). Sommerstengelen har sterkt rue greiner, oftest noe hengende. Nederste ledd på greinene er oftest litt kortere enn bladkransen på hovedstengelen. Det er ikke laget Korsmo-plansje av denne arten, men Korsmo (1954) nevner bl.a. i sin korte beskrivelse at det ikke er funnet jordstengelknoller hos denne arten.

Skogsnelle: Vårstengelen står grønn hele sommeren. Sommerstengelen har greiner med sidegreiner. I bladkransene henger tennene sammen i grupper på 2-3.

Myrsnelle: Har kun en skuddgenerasjon med aks i spissen av både hovedstengel og greiner. Svært formrik. Jordstengelen er blankt svart. Nederste ledd på hovedgreinene er mye kortere enn bladkransen på hovedskuddet.

Greinene til de ulike artene (Fykse 2003):

Åkersnelle: 4-kantet

Engsnelle: 3-kantet

Skogsnelle: greinete greiner

Myrsnelle: 5-6-kantet

Kjennetegn

Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 20-40 cm høy, mens den sterile planten er 20-80 cm. Begge typer stengler er hule og ledd-delte, og vokser opp omtrent samtidig om våren.

Den fertile stengelen er 3-4 millimeter i diameter, grønnbrun, ugreinet eller 1-3 kranser med korte greiner når sporene er modne. Stengelslirene er oppblåste med 3-6 breie tenner, grønnlige nederst, brune øverst. Stengelen har et 1,5-2,5 cm langt sporebærende aks i toppen. Sporene modner i mai-juli, og spres med vinden (Korsmos et al. 2001). Hver krans får tidlig tykke greiner, som er greinet på nytt, og står grønn hele sommeren (Lid & Lid 2005).

Den sterile stengelen er ca. 5 millimeter i diameter nederst, grønnlig med 10-18 langsgående kammer, og mange greinkranser. Greinene er bueformet nedbøyd, og oftest greinet på nytt. Stengelslirene er oppblåste, 5-10 millimeter lange med 3-6 breie tenner, grønne nederst, brune øverst.

Jordstenglenes hovedstammer er 8-10-kantet, brunsvarte til svarte, 5 millimeter tykke, med 3-7 cm lange internodier, vokser horisontalt 30-70 cm under jordoverflaten, og er som regel sterkt greinet (se også under biologi).

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med sporer og krypende jordstengler (se også under kjennetegn).

Fra nodiene på jordstenglene utvikles lysskudd og birøtter, ofte også knoller. De er kulerunde til eggformet, ca. 1 cm i diameter, og tjener som lagringsorgan for reservenæring. Løsrevne knoller kan utvikle nye planter.

Fægri (1970) om sporedannelse hos sneller: "Kjerringrokkenes sporer og sporedannende organ er ganske morsomme. Sporehusene sitter på undersiden av paraplylignende blad, som igjen sitter samlet til et ovalt aks i spissen av stengelen. Dette akset kunne nok minne litt om et rokkehode, eller enda mer om en håndrokk, og det er nok opphavet til navnet. Selv om det var kjerringenes arbeid ved rokken, er nok forstavelsen 'kjerring-' i dette navnet, som også ellers, å oppfatte nedsettende. Sporene har fire lange armer - de er i virkeligheten deres ytre skall som er spaltet opp. Disse armene folder seg ut og trekker seg sammen med fuktigheten, og bevegelsene kan nok bidra til å løsne opp sporemassen, slik at den får mer vindfang og lettere fyker av sted. På samme tid bidrar disse filtrede armene til at sporene henger samme, hvilket har betydning for befruktningen....".

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark og skog. Liker best fuktig jord. Lid & Lid (2005): Skog, beitemark, myr og hei, på fuktig og oftest basefattig grunn.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i beite, plantefelt i skogen og planteskoler.

Utbredelse i Norge

Vanlig i hele landet. Til 1300 m på Tynset i Hedmark.

Historikk

Skogsnelle har til en viss grad også blitt brukt i folkemedisinen, som åkersnelle. Det finnes også noen få opplysninger om at skogsnelle er blitt brukt som fôr til hest (Høeg 1975).

Bekjempelse

Både mekaniske og kjemiske tiltak er vanskelige. Tiltakene blir som beskrevet for åkersnelle.

Forebyggende og mekaniske tiltak

Et tett plantedekke vil hjelpe, siden skogsnellen har liten evne til å konkurrere med en frodig kulturvekst. Ellers kan planten motarbeides ved grøfting, god jordkultur og sterk gjødsling.

Kjemiske tiltak

Med ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (MCPA) kan en drepe skuddene over jorden, men ikke alltid rotsystemet. Best virkning oppnår en ved sprøyting på velutviklete planter i en kultur som skygger godt for nye planter som måtte komme opp.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Kjerringsrokkplanter, sneller. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 323-325. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Equisetum silvaticum L. - Skogsnelle. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 352-353, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Skogsnelle. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 399-401. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Engsnelle. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 401-402. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Skogsnelle. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 154-155, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Skogsnelle. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 113, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                          Oppdatert 28. mai 2010