NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.11.2022 17:42


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korsblomstfamilien        Kvitdodre

Kvitdodre

Berteroa incana

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Kvitdodre hører til den biologiske gruppen toårige ugras. Den voksne planten er 30-50 cm høy med greinet pålerot. Hele planten er dekket av grå stjernehår.

Stengelen er greinet og noe treaktig. Bladene ved grunnen er langstilkete, spadeformet, 7-10 cm lange, i en liten rosett. Stengelbladene er sittende, lansettformet, helrandete eller med noen få tenner. Blomstene sitter i lange klaser i toppen av stengel og greiner. De hvite kronbladene er delt til midten. Forekommer i dyrket mark, på ballastplasser, vei- og jernbaneskråninger, på tørr sand og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite, dels også i åkerkulturer. Kan bekjempes ved tidlig slått, harving, og eventuelt kjemisk som for gjetertaske.

  • Kvitdodre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kvitdodre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kvitdodre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Ingen.

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-50 cm høy med greinet pålerot. Hele planten er dekket av grå stjernehår.

Stengelen er greinet og noe treaktig.

Bladene ved grunnen er langstilkete, spadeformet, 7-10 cm lange, i en liten rosett. Stengelbladene er sittende, lansettformet, helrandete eller med noen få tenner.

Blomstene sitter i lange klaser i toppen av stengel og greiner. Begerbladene (4 stk) er elliptiske. Kronbladene (4 stk) er hvite, delt til midten og mer enn dobbelt så lange som begerbladene. Blomstene er tvekjønnet, med 6 støvbærere og 1 støvvei.

Frukten er en flat kortskulpe, 7-10 millimeter lang, med stjernehår og rest av griffelen, som regel med 4 frø i hvert rom. Frøet er nesten sirkelrundt i omkrets, noe uttrukket ved basis med tappformet navlestreng, sterkt sammentrykt fra sidene med antydning til vingekant. Fra basis, parallelt med buksiden, går en fure på begge sider av frøet. Overflaten er smånuppete og matt, fargen er grålig brun.

Småplanten: Frøplanten har stilkete frøblad, som er omvendt eggformet, ca. 5 millimeter lange og 3 millimeter breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er rask. Maksimalt spiredyp er 4 cm.

Blomstring i juni-oktober.

Gjennomsnittlig antall frø pr. plante: 7 300.

Betydning

Vokseplasser

I dyrket mark, på ballastplasser, vei- og jernbaneskråninger, og skrotemark. Trives best på tørr sand- og grusjord, men finnes også på tyngre jordarter, særlig på sur jord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng og beite, dels også i åkerkulturer. "Planten er usmakelig, og de trenete stenglene gjør at den vrakes i fôret" (Korsmo 1954).

Utbredelse i Norge

Spredt på Østlandet nord til Sel i Oppland, Hol i Buskerud, og på Vestlandet i indre fjorstrøk til Årdal, Luster og Førde i Sogn og Fjordane, ellers sjelden og tilfeldig på Røros i Sør-Trøndelag, og i kyststrøk til Alstahaug og Vestvågøy i Nordland, Harstad og Trømsø i Troms, og Alta i Finnmark. Til 1000 moh. i Hol i Buskerud.

Fægri (1970): "....men omkring Oslo er den ganske vanlig, selv om man ikke med sin beste vilje kan kalle den en vakker plante,...".

Historikk

Innført fra ca. 1820 med grasfrø og ballast, bufast (Lid & Lid 2005).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Korsmo (1954): "Ved alminnelig tidlig slått vil som regel ikke frøet være modent, og ved godt renhold av potet- og rotvekståkrene hindres den også lett fra å modne frø. For øvrig vil en ugrasharving......av vårsæden i rett tid gjøre god nytte".

Kjemiske tiltak

Det er ikke gjort spesifikke ugrasforsøk med kvitdodre, men ugrasmidler som tar gjetertaske bør prøves, fordi gjetertaske også hører til korsblomtfamilien, og har stjernehår. Søk på http://www.plantevernguiden.no/.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Hvitdodre. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 206. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Kvitdodre. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 258-260. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Kvitdodre. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 84-85, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Kvitdodre. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 345, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                   Oppdatert 28. mai 2010

Bilder


Kvitdodre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kvitdodre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kvitdodre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO