NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.06.2019 13:11


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Nellikfamilien        Hanekam

Hanekam

Lychnis flos-cuculi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Hanekam tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 30-80 cm høy. Stengelen er opprett, spinkel og stiv, og greinet bare nær toppen, svakt håret og noe klebrig, noe rødfarget øverst, oppsvulmet ved leddknutene. Bladene på stengelen er motsatte og sittende, smalt lansettformet og helrandet, glatte og eller litt ru. Størrelsen avtar sterkt oppover stengelen. Grunnbladene sitter i en rosett, er avlangt spadeformete med avsmalnende grunn. Alle blad er lysere på undersiden enn på oversiden. De lyserøde blomstene sitter i kvast med få eller flere blomster. Forekommer i grasmark og på grøftekanter, sumpmark og strandeng. Opptrer som ugras i fuktig eng og beite. Motarbeidelse skjer best ved grøfting og god jordkultur, og kjemisk ved fenoksy- og mekoprop-preparater.

  • Hanekam (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hanekam (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Ingen.

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-80 cm høy.

Stengelen er opprett, spinkel og stiv, og greinet bare nær toppen, svakt håret og noe klebrig, noe rødfarget øverst, oppsvulmet ved leddknutene.

Bladene på stengelen er motsatte og sittende, smalt lansettformet og helrandet, glatte og eller litt ru. Størrelsen avtar sterkt oppover stengelen. Grunnbladene sitter i en rosett, er avlangt spadeformete med avsmalnende grunn. Alle blad er lysere på undersiden enn på oversiden.

Blomstene sitter i kvast med få eller flere blomster. Begerbladene (5 stk) er sammenvokst nederst til et rør med 10 tydelige, mørke nerver, og 5 korte tenner øverst. Kronbladene (5 stk) er lyserøde og luktløse, alle delt i 4 linjeformete fliker, de to midterste alltid lengst. Blomstene er tvekjønnet, med 10 støvbærere, 1 støvvei med 5 grifler.

Frukten er en kapsel med ett rom og mange frø. Den åpner seg i toppen etter modning med 5 tenner. Frøet er skeivt nyreformet i omkrets, avrundet på ryggen og begge sidene, og med en svakt utstående krage ved frøfestet. Overflaten er forsynt med tilspissete pigger, fargen er brunsvart til gråbrun.

Småplanten: Frøbladene er stilkete, spisst ovale, svakt filthårete, ca. 8 millimeter lange og 3 millimeter breie.

Biologi

Formerer og sprer seg med frø og krypende jordstengler. Frøspiringen er god på jordoverflaten og fra små dyp (0-2 cm).

Den underjordiske delen av planten består av tynne, påleformete birøtter med siderøtter og de basale deler av lysskuddene. Fra disse vokser gruntliggende jordstengler i alle retninger og utvikler nye røtter og nye lysskudd.

Blomstring i juni-august.

Gjennomsnittlig antall frø pr. blomsterbærende stengel: 500.

Betydning

Vokseplasser

I grasmark og på grøftekanter, sumpmark og strandeng. Vokser best på fuktig til vassjuk jord, både tung og lett.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng og beite. Planten gir et dårlig, nærmest verdiløst fôr, og vrakes av husdyrene (Korsmo 1954).

Utbredelse i Norge

Er spredt på Østlandet og over Røros og Dovrefjell til Trøndelag, mer vanlig i kyststrøk til Vesterålen, sjelden til Nord-Troms, og Alta og Sør-Varanger i Finnmark. Til 1000 m i Vinje i Telemark.

Historikk

Høeg (1975): "Gamlekarane sa at når hanekamben  blomstra, var graset vakse" (Bremanger).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Motarbeidelse skjer best ved grøfting og god jordkultur (Korsmo 1954).

Kjemiske tiltak

I eng og beite kan hanekam bekjempes med ugrasmidler for 'tofrøblada frø- og rotugras' (jfr. http://www.plantevernguiden.no/).

Litteratur

Fægri, K. 1970. Hanekam. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 149-150. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Lychnis flos-cuculi L. Hanekam. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 436-437, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Hanekam. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 364-365. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Hanekam. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 120-121, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Hanekam. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 266, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                       Oppdatert 28. mai 2010

Bilder


Hanekam (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hanekam (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO