NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 05:48


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Chrysomeloidea        Bladbiller        Jordlopper        Irisjordloppe

Irisjordloppe

Aphthona nonstriata

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
4. desember 2015

Irisjordloppe kan gjøre skade på iris. Den voksne billen lager korte eller lengre stripete gnag på bladene. Gnaget er en skjelettering, da overhuden på motstt side blir stående igjen i gnaget. Oftest foregår angrepet nær eller i enden av bladene. Ved sterke angrep skjer gnagingen over større deler av bladplaten.

Den voksne billen er 2,5-3 mm lang og er svart med blåaktig overside. Voksen irisjordloppe har som andre jordlopper sterkt fortykkete lår på bakbeina som gjør at de kan hoppe. Larven som blir ca. 4 mm lang, lever i irisplantenes rotstokker. De voksne billene som klekkes om høsten, overvintrer i markdekket.

Irisjordloppene gnager hovedskaelig i juni både på dyrkete og viltvoksende iris-arter, bl.a. på den viltvoksende sverdiris (Iris pseudacoris). Irisjordloppe er utbredt i de sørligste delene av Østlandet. Den synes å foretrekke fuktige lokaliteter.

 

Litteratur

Fjelddalen, J. 1992. Irisjordloppe. Insekt-Nytt 17 (1): 15-16.

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO