NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.06.2024 05:36


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Nematoder        Nematoder        Rhabditia        Rhabditida        Rhabditina        Rhabditoidea        Steinernema        Steinernema kraussei (nyttenematode)

Steinernema kraussei (nyttenematode)

Steinernema kraussei

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
15. februar 2022
Steinernema kraussei er en nyttenematode som er mye brukt mot rotsnutebillelarver (Otiorhynchus spp.) i prydplanter og bærvekster på friland, i veksthus og plasttunnel. Preparat med S. kraussei ble godkjent i Norge i 2003. Nyttenematoden inneholder den symbiotiske bakterien Xenorhabdus bovienii, som infiserer og dreper vertsinsektet.

Utseende

Steinernema kraussei er små, hvite og delvis gjennomsiktige rundormer, litt under 1 mm lange. De er nesten umulig å se i jorda. Ved utvasking i vann kan de sees som små S-formede rundormer, ved hjelp av en god bordlupe (stereomikroskop).

Insekter som blir drept av Steinernema sp. i kombinasjon med Xenorhabdus bakterier, blir brune. Dette er forårsaket av antibiotiske stoffer som skilles ut av bakteriene.

Utbredelse

Steinernema kraussei ble påvist naturlig i Norge i 2001.

Byttedyr/ vertsspekter

Steinernema kraussei angriper jordlevende stadier (larver) av rotsnutebille (Otiorhynchus spp.), og smitter dem med en dødelig bakterie Xenorhabdus bovienii.

Livssyklus

Nematodepreparater med S. kraussei inneholder «dauer juveniler» som er i et overlevelsesstadium som ikke tar til seg føde. Disse infiserer snutebillelarven gjennom munn, anus eller spirakler. Nematodene bærer med seg symbiotiske bakterier i tarmen, som løslates når de kommer inn i kroppshulen til snutebillelarven. Bakteriene formerer seg raskt og produserer antibiotiske stoffer som sammen med nematodene fører til at larven dør innen kort tid. Nematodene lever av bakteriene og nedbrutte insektdeler, og de forvandles til voksne, større, nematoder (hunnematodene kan såvidt sees med det blotte øye). De voksne nematodene reproduserer inntil næringen tar slutt, hvor nye overlevelsesstadier av nematoden utvikles. Den nye generasjonen av nematoder bærer med seg bakterier i tarmen og forlater insektkadaveret for å oppsøke nye insektverter.

Bruk i biologisk kontroll

Nyttenematoder i biologiske preparater finnes i 3. stadium (infektivt) i vermikulitt. Nyttenematodene er tillatt brukt i bærvekster og prydplanter på friland, i veksthus og plasttunneler. Nematodepreparatet vannes eller sprøytes ut på jorda. Det er viktig å fjerne filtre i dyser og sprøytebom for å unngå tiltetting, dersom nematodene skal sprøytes ut. Stadig omrøring under behandling er også viktig. Oppblandet preparat bør brukes innen kort tid, ettersom nyttenematodene drukner hvis de blir liggende i vann i flere timer. Jorda må holdes fuktig men ikke vannmettet, og nematodene må ikke utsettes for direkte sollys.

Effekten av S. kraussei er avhengig av angrepsgrad av rotsnutebiller, jordtype, jordtemperatur og dosering. Ved bruk av S. kraussei på friland, så må temperaturen være over 6°C, helst 12-15°C i minst 2 uker etter behandling. Det kan være vanskelig å bekjempe rotsnutebillelarver om våren fordi jordtemperaturen ofte ikke er høy nok, og fordi rotsnutebillelarvene begynner å spise på røttene før nematodene er effektive. Behandling på høsten er oftest best fordi jordtemperaturen er passe høy, og nematodene vil bekjempe rotsnutebillelarver som har klekt fra egg som er lagt om sommeren/høsten. Steinernema kraussei virker bedre ved lavere temperatur enn andre nyttenematodepreparater mot rotsnutebillelarver, og kan derfor brukes senere på høsten. Steinernema kraussei kan brukes når som helst i veksthus når det er larver i jorda (pottene), men arten tåler ikke høye temperaturer (over 20°C).

Heterorhabditis bacteriohora er det eneste alternative nyttedyret mot rotsnutebillelarver. Både S. kraussei og H. bacteriohora er forholdsvis effektive når de blir brukt "alene", men de har forskjellige temperaturkrav og vil derfor utfylle hverandre. Steinernema kraussei er bedre tilpasset klima i Norge, men erfaringer viser at ved temperaturer over 12°C har H. bacteriohora bedre virkning.

Selektiv kjemisk behandling av voksne rotsnutebiller kan forbedre/supplere bruken av nyttenematodene, som kun er effektive mot larvene i jorda. Sjekk "Side effects list" før kjemiske midler tas i bruk. Steinernema kraussei er følsom for direkte kontakt med kjemiske midler, og bør ikke blandes sammen med bruksløsninger av gjødselvann.

Litteratur

Ent S., Knapp M., Klapwijk J., Moerman E., Schelt J.V., Weert S.D., Jongen M. & Schumacher M., 2017. Knowing and recognizing - The biology of pests, diseases and their natural solutions. Koppert Biological Systems, Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 3rd edition. 443 pp.

Helyer N., Cattlin N.D. & Brown K.C., 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Biobest: https://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-pest-control-4463/beneficial-nematodes-4487/kraussei-system-4623/

VKM, 2007. Risikovurdering av nematoden Steinernema kraussei brukt som plantevernmiddel. https://vkm.no/download/18.13735ab315cffecbb51103df/1501162741136/3d558fe755.pdf 


                 Publisert 3. januar 2021


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO