NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:02


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Nyseryllik

Nyseryllik

Achillea ptarmica

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Nyseryllik tilhører den biologiske gruppen flerårig, vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 40-70 cm høy. De krypende jordstenglene er seige, sterkt forgreinet og brer seg i matjordlaget. Stengelen er oppstigende eller opprett, ugreinet, trinn (rund i tverrsnitt) og glatt nederst, greinet, furet og håret mot toppen. Bladene er udelte, smalt lansettformet og fint sagtagget, glatte eller spredt håret. Blomsterkorgene, 8-12 millimeter breie, hvite, i åpen halvskjerm. Formeringen og spredningen skjer med frø og de krypende jordstenglene. Forekommer i dyrket og udyrket mark, slåtteeng, stier, veikanter og annen skrotemark. Trives best på noe tyngre, gjerne fuktig jord og på myr. Opptrer som ugras i åker, eng, parker og hager. Mottiltak: som for ryllik.

  • Nyseryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Nyseryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Kan i vegetativt stadium minne om grasblader, og andre arter med sagtaggete blad, for eksempel kanadagullris og noen mjølkearter.

Kjennetegn

Den voksne planten er 40-70 cm høy. De krypende jordstenglene er seige, sterkt forgreinet og brer seg i matjordlaget.

Stengelen er oppstigende eller opprett, ugreinet, trinn (rund i tverrsnitt) og glatt nederst, greinet, furet og håret mot toppen.

Bladene er udelte, smalt lansettformet og fint sagtagget, glatte eller spredt håret.

Blomsterkorgene, 8-12 millimeter breie, hvite, i åpen halvskjerm. Korgdekket er halvkuleformet, dekkbladene lansettformet, avrundet med brun hinnekant. Blomsterbunnen er konisk, med agner.

Frukten er en fnokkløs nøtt med breie vingekanter, kileformet, breiest mot toppen, noe bøyd og med en mer eller mindre tydelig ribbe langs midten av buksiden. Overflaten er finriflet på langs, fargen er grågul til gråbrun med fiolett skjær.

Småplanten: Frøplanten har sittende, omvendt eggformete frøblad.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med frø og krypende jordstengler. Birøtter, nye utløpere, blad- og blomsterbærende skudd utvikles fra nodiene (leddknuter på jordstenglene).

Frøspiringen er rask fra dyp ned til ca. 2 cm.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. blomsterbærende stengel: gjennomsnittlig 1300. 

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i dyrket og udyrket mark, slåtteeng, stier, veikanter og annen skrotemark. Trives best på noe tyngre, gjerne fuktig jord og på myr.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i åker, eng, parker og hager.

Utbredelse i Norge

Vanlig i det meste av landet, men noe mindre vanlig i Nord-Troms og Finnmark. Til 1260 m i Hol. Er i rask spredning.

Historikk

Antas å ha kommet til Mellom-Europa i middelalderen, og deretter til Norge. Fægri (1970): "Dens medisinske bruk er langt mindre enn for vanlig ryllik, selv om også denne arten inneholder aromatiske stoffer og bitterstoffer. En særlig anvendelse hadde nyserylliks rot: oppmalt ble den brukt som nysepulver; man anså det for gunstig med en kraftig nys en gang i blant...".

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak (som for ryllik)

En kan hindre frøspredning ved pussing (slått) av beite før frøsetting.

Kjemiske tiltak (som for ryllik)

Vanskelig å bekjempe med fenoksysyrer. Best virkning oppnåes med mekoprop (for eksempel Duplosan Meko). I eng bør en sprøyte både før og etter første slått, i plener to-tre ganger med 3-4 ukers mellomrom.

Se også Korsmos ugrashage.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Nyseryllik. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 58  3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Ryllik. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 281-282. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Nyseryllik. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 350-353. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Nyseryllik. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 28-29, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Nyseryllik. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 777, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                   Oppdatert 11. mai 2011

Bilder


Nyseryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Nyseryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO