NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.06.2024 06:58


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Seljefly

Seljefly

Orthosia spp

SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Nina Trandem
OPPDATERT:
7. desember 2022

Det er flere arter av seljefly. Larvene lever på ville trær og busker, men noen kan være skadedyr i frukt og bær. De fire viktigste artene er nevnt under. I Norge svermer alle seljefly tidlig, ofte før knoppsprett og fram mot tett klynge. På trær legger de egg på barken, aldri på bladverket. Larvene er grønne og gnager på blad, knopper, blomster og kart. Det er en generasjon per år, og overvintringen skjer som pupper i jorda.

1) Buemerket seljefly (Orthosia gothica), tidligere kalt gotisk seljefly, er utbredt i hele landet og er vanlig i alle fruktdistrikter. De siste årene har arten også gjort betydelig skade i jordbær i Nord-Norge.

2) Variabelt seljefly (Orthosia incerta), tidligere kalt broket seljefly, har også stor utbredelse og er i Norge registrert i jordbær, bringebær og kjernefrukt.

3) Tverrlinjet seljefly (Orthosia cerasi), tidligere kalt tverrstreket seljefly (Orthosia stabilis), er et vanlig skadedyr i frukt på Vestlandet, særlig på steinfrukttrær. 

4) Punktseljefly (Orthosia gracilis) er en sørligere art enn de tre andre, og opptrer her i landet fra Mjøsa og ned langs kysten fra Viken til Rogaland. Arten er kjent for å gjøre skade på jordbær, bringebær, bjørnebær og eple i andre land, men er så langt lite kjent som skadegjører i Norge.

Litteratur

Edland, T. (red.) 1998. Skade og skadegjerarar i frukt. Planteforsk, Plantevernet.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO