NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 23:04


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Sivfamilien        Lyssiv

Lyssiv

Juncus effusus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen & Wiktoria Kaczmarek
OPPDATERT:
9. desember 2016

Lyssiv (Juncus effusus L.) hører til sivfamilien (Juncaceae) og den biologiske ugrasgruppen flerårige, svakt vandrende, med korte, lubne jordstengler (som knappsiv). Sivet har økt i utbredelse i de siste to tiårene, særlig i kystnære strøk på Vestlandet. Økningen har i hovedsak vært ekstensiv i eng og beite, men problemet ser også ut til å ramme yngre eng i god drift. Lyssiv (og knappsiv) er lite næringskrevende og konkurrerer godt med kulturplantene når forholdene ikke er optimale. Oksygentransport til røttene gjennom et porefylt vev i strået gjør at sivartene er godt tilpasset våt og pakket jord. Planten reduserer næringsverdien i grovfôr, forårsaker lavere fôrproduksjon og ødelegger motivasjonen for skjøtsel av kulturlandskapet. Sivplantene sprer seg raskt til nye områder og det kan være vanskelig å bli kvitt dem igjen. Aktuelle tiltak er grøfting av våt jord, lav kutting på sensommeren/høsten, og sprøyting med MCPA og MCPP.

  • Lyssiv, fra Korsmos ugrasplansjer (Tegning: K. Quelprud)
  • Lyssiv, frøplante om høsten (Tegning: K. Quelprud)
  • None (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • None (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Lyssiv, løs blomsterstand (Tegning: K. Quelprud)

Forveksling

Knappsiv (J. conglomeratus) som vokser i mindre tuer, har oftest tett knappformet blomsterstand og et matt, grågrønt strå med litt rue ribber under blomsterstanden. Lyssiv danner blomsterstanden i et åpent knippe (alternativt som under: i en løs, åpen kvast), og har et friskt grønt, glatt og glinsende strå. Knappsiv avslutter veksten tidligere på høsten enn lyssiv (Kaczmarek-Derda et. al. upublisert).

Kjennetegn

Planten vokser i store, tette tuer og er 40-120 cm høye. Det dannes gruntliggende, tjukk og sterkt greinet jordstengel, tett besatt med birøtter og med adventivknopper som utvikler lysskudd. Strået er opprett, sylindrisk, glatt, glinsende og friskt grønn. Planten har brune blomster på siden av strået, i en løs, åpen kvast.

Biologi

Jordstenglene er plassert rett under jordoverflaten og utvider seg i en sirkulær form. Røttene kan vokse til ca. 25 cm fra jordstengeldelen. Strå og blader er hule og inneholder en lys, svampet, porøs marg som transporterer oksygen ned til røttene, slik at de kan overleve i oksygenfattige forhold. Om høsten og vinteren dør stråene delvis, med start fra toppen. Bladene er basale, slireliknende og mørkebrune til rødbrune. Blomsterstanden er en sammensatt klynge voksende på siden av strået i løs, åpen kvast. Avhengig av modenhetsstadiet kan blomsten være grønnaktige eller mørk brune. Blomsterdanning og blomstring skjer i perioden juni-august. Blomstene er selv- og vindpollinerte med frøspredning av vann, vind eller mekanisk ved å følge dyr eller utstyr.

Frukten er en kapsel med 3 rom og mange frø (som hos knappsiv) og de åpner seg i spissen. Frøet er skeivt elliptisk i omkrets, skeivest mot toppen. Spiringen av frøene er forholdsvis bra på overflaten og fra små dyp i fuktig jord. Antall frø per lysskudd er i gjennomsnitt 6000. Frøplanten har linjeformet frøblad.

Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Den viktigste opplagsnæringen i lyssiv (og knappsiv) er sukrose og i mindre grad glukose, fruktose og stivelse. Den maksimale konsentrasjonen av sukrose finnes i stengelbase, og akkumuleres om våren og om høsten. Et minimumsnivå av sukrose konsentrasjonen er sent på sommeren. Mangel på karbohydratreservene på sensommeren forårsaker at arten er svakeste på dette tidspunktet og har minst evne til gjenvekst etter kutting fra midten av juli til august.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i mange områder, men er spesielt rikelig i grasmark, på myr, langs bekker og rundt innsjøer. De liker best fuktig jord med høyt organisk innhold, sur fastmarkjord og myr. Utbredelsen har økt betydelig siste årene med forekomster også på tørrere områder.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig på Vestlandet. Den reduserer næringsverdien i fôr og gir lavere fôrproduksjon både i slått og beite. "Hvor den forekommer i beitemark og utslåtter, er den et slemt ugras" (Korsmo 1954). Lyssiv (og knappsiv) har blitt et økende problem både ved økologisk og konvensjonell eng- og beitedrift i de siste to tiårene. Sivplantene sprer seg raskt til nye områder og det kan være vanskelig å bli kvitt dem igjen. Før fantes sivartene først og fremst i våte partier på beite, men nå blir det de også observert på engareal i intensiv drift.

Utbredelse i Norge

Lyssiv er vanlig på Vestlandet, spesielt i de kystnære områdene. Den er også vanlig på Østlandet nord til Ringsaker i Hedmark, Sør-Aurdal i Oppland, Flå og Rollag i Buskerud, Tinn og Tokke i Telemark, Bykle i Aust-Agder, til 790 m i Ullensvang i Hordaland, og i kyst- og fjordstrøk til Nordland. Den finnes også nord til Finnmark, hvor den er spredt under andre verdenskrig.

Historikk

Margen i blad og stengler ble i tidligere tider skrapt ut og brukt som veke i olje- og tranlamper.

Fra starten har knappsiv og lyssiv vært et «puslespill» for taksonomer. Selv om artene er kjent under sitt navn gitt i Linnaean Herbarium, synes ikke Linnaeus å ha hatt noen klar idé om forskjellene mellom knappsiv, lyssiv og gråsiv (J. inflexus). I Linnaean Herbarium er J. conglomeratus (Savage 1945, nr. 449,2) faktisk J. effusus var. Compactus, mens J. effusus (nr. 449,4 og 449,5) er J. inflexus slik vi kjenner det i dag. På grunn av forenkling i enkelte deler av den opprinnelige beskrivelsen av J. effusus og senere ytterligere tvil om forskjeller mellom lyssiv og knappsiv, ble begge inkludert under ett navn; J. communis av Meyer (1819). I 20. århundre ble de reklassifisert som to separate arter.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Optimale vekstbetingelser for kulturplantene gjør sivet mer sårbar for utkonkurrering. Det er også viktig med grøfting av fuktig, våt jord, kryss-såing, og høy nitrogen (N) gjødsling.

Mekaniske tiltak

Bekjempelsestiltakene med beitepusser eller ryddesag skal utføres om sommeren (midten av juli) eller høsten (midten av oktober). Lav kutting, ned i jordstengeldelen gir betydelig bedre effekt enn kutting over bakkenivå. Kutting på våren har liten effekt på sivet ettersom plantene fortsatt har nok karbohydratreserver til rask gjenvekst. Pussing av beite slik at plantene ikke får satt frø vil redusere spredningen til nye arealer. "Den tåler i alminnelighet ikke en bedre kultivering av jorda og taper seg der marka tørrlegges og kalkes" (Korsmo 1954).

Kjemiske tiltak

MCPA og MCPP på sensommeren har bedre virkning mot sivet enn sulfonylurea-herbicidene og det nye middelet aminopyralid.

Litteratur

Kaczmarek-Derda W., Brandsæter L.O. Solhaug K.A., Østrem L., Arstein A., Pedersen H. & Netland J. 2014. Siv - Ny biologisk kunskapp Bioforsk FOKUS 9(2). s. 120.

Kaczmarek-Derda W., Folkestad J., Helgheim M., Netland J., Solhaug K.A. and Brandsæter L.O. 2014. Influence of cutting time and stubble height on regrowth capacity of Juncus effusus and Juncus conglomeratus. Weed Research 54, 603 -613.

Østrem L., Pedersen H., Arstein A. and Kaczmarek-Derda W.A. 2013. Mechanical treatment of rush (Juncus spp.) infestations in Western Norway. Grassland Science in Europe 18, 493-495.

Folkestad, J. 2009. Siv - eit aukande problem i eng og beite. Nytt fra Bioforsk, publisert 02.06.2007.

Fykse, H. 2003. Lyssiv. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 70. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Lyssiv og knappsiv. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 41-42. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Lyssiv. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 449-451. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Lyssev. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 166, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Lyssiv. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 925, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

SAVAGE, S. 1945. A catalogue of the Linnaean Herbarium. London.

TWEED, R. D. & WOODHEAD, N. 1946. A consideration of Juncus effusus L. and Juncus conglomeratus L. J. Ecol., 33, 210-213.

TWEED, R. D. & WOODHEAD, N. 1947. The taxonomy of Juncus effusus L. and Juncus conglomeratus L. North Western Naturalist, 21, 216-222.

 

                           Publisert 23. mai 2011

Nært beslektet

Bilder


Lyssiv, fra Korsmos ugrasplansjer (Tegning: K. Quelprud)


Lyssiv, frøplante om høsten (Tegning: K. Quelprud)


None (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


None (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Lyssiv, løs blomsterstand (Tegning: K. Quelprud)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO