NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.06.2021 16:38


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Gallmygg        Eplebladgallmygg

Eplebladgallmygg

Dasineura mali

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
15. november 2019

Eplebladgallmygg er et relativt nytt skadedyr i eple i Norge. Den ble først registrert i Gvarv, Telemark, i 1991 og i Ullensvang, Hardanger, i 1992. Fremdeles har eplebladgallmyggen en utbredelse i Norge begrenset til disse to områdene. På unge trær kan veksten stagnere helt på grunn av angrep av eplebladgallmygg.

  • Skade av eplebladgallmygg (Foto: G. Jaastad, NIBIO)
  • Skade av eplebladgallmygg (Foto: G. Jaastad, NIBIO)
  • Eplebladgallmygglarver (Foto: G. Jaastad, NIBIO)

Utbredelse

Eplebladgallmyggen har hittil blitt funnet i to fruktdistrikter i Norge: i Gvarv, Telemark, og i Ullensvang, Hordaland. Den er særlig utbredt langs Sørfjorden i Ullensvang.

Vertplanter

Eple

Livssyklus

Eplebladgallmyggen overvintrer som fullt utviklet larve innspunnet i en kokong i jorda under epletrærne. Forpuppingen skjer i april og mai, og de voksne klekker og starter å legge egg like før blomstring hos eple. Den første generasjonen av eplebladgallmygg svermer fra midten av mai til midten av juni. Eggene blir lagt i skuddtopper og langs bladstilkene på nyutviklete blader. Eggleggingsperioden kan strekke seg over en måned. Eggene klekker etter 3-5 dager.

Larver av første generasjon finner vi fra tidlig i juni. De ganger på øvre epidermis slik at bladene krøller seg sammen. De lever beskyttet inne i slike opprullete bladkanter. Larvene er fullvoksne i løpet av 2-3 uker. Da lar de seg falle til bakken, der de forpupper i jorda i silkeaktige kokonger. De voksne eplebladgallmyggene klekker omtrent to uker senere.

I Norge har det normalt vært to generasjoner i året. Den andre generasjonen av eplebladgallmygg svermer fra sankthans til ca. 20. juli. En eventuell tredje generasjon kan sverme fra begynnelsen av august til midt i september. Annen generasjons larver finnes fra månedsskiftet juni/juli og tredje generasjons larver fra slutten av august.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Larve
Puppe
Voksen
Egg
Larve
Puppe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

Eplebladgallmygg er et alvorlig skadedyr på unge epletrær. På unge trær kan veksten stagnere helt på grunn av angrep av eplebladgallmygg.

Bekjempelse

I 1991 ble det igangsatt et eget utryddingsprogram mot eplebladgallmyggen der et effektivt insektmiddel ble benyttet etter dispensasjon fra Mattilsynet. Det midlet ble også benyttet på Vestlandet sammen med forbud mot salg av epletrær fra planteskoler innenfor utbredelsesområdet til planting i hager utenfor dette. Det ble også gjennomført en informasjonskampanje rettet mot dyrkere i området der eplebladgallmyggen fantes.  

En må innse at eplebladgallmyggen har etablert seg som et skadedyr på eple i Norge. Man kan dog begrense skaden av denne skadegjøreren ved å bruke spesifikke plantevernmidler (se plantevernguiden.no).

Litteratur

Jaastad, G., Hesjedal, K. & Edland, T. 2004. Sluttrapport frå prosjektet "Utrydding av eplebladgallmygg (Dasineura mali) i Ullensvang og Gvarv". Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 107.

 

                       Publisert 29. januar 2009

 

Bilder


Skade av eplebladgallmygg (Foto: G. Jaastad, NIBIO)


Skade av eplebladgallmygg (Foto: G. Jaastad, NIBIO)


Eplebladgallmygglarver (Foto: G. Jaastad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO