NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.09.2020 11:54


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Pærebrann

Pærebrann

Erwinia amylovora

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM OG JULIANA IRINA SPIES PERMINOW
OPPDATERT:
28. juli 2020
Pærebrann er en alvorlig sykdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Sykdommen skyldes bakterien (Erwinia amylovora) som primært infiserer fruktblomstene, men som også kan angripe nye blad og skudd. Sykdommen kan spre seg svært raskt ved temperaturer over +20 ⁰C. Det finnes ikke effektive kjemiske middel mot pærebrann, og sykdommen er derfor svært vanskelig å bekjempe. Pærebrann er en karanteneskadegjører som er underlagt offentlige tiltak i henhold til Forskrift om plantehelse. All forekomst skal rapporteres til Mattilsynet.
  • Pilemispel med pærebrann (Foto: V. Talgø, NIBIO)
  • Symptomer på pærebrann i eple, Rød gravenstein (Foto: J.I.S.Perminow, NIBIO)
  • Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)
  • Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)
  • Bulkemispel med pærebrann (Foto: Planteforsk)

Utbredelse

Pærebrann ble første gang registrert her i landet i 1986 (Stavanger). Senere er det gjort flere funn både i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder og Ytre Sogn, men lenge kunne man holde sykdommen unna planteskoler og fruktdyrkingsområder gjennom overvåking og profylaktisk fjerning av alternative vertplanter. I juli 2020 ble det imidlertid påvist smitte i en frukthage i Strand kommune, Rogaland. Mattilsynet har fulgt opp funnet med rydding av alternative vertplanter rundt eiendommen samt sporing av de importerte, nyplantede epletrærne av sorten ‘Rød Gravenstein’. Sykdommen forekommer i de fleste land, også i Sverige og Danmark.

Vertplanter

Den største risikoen for å få inn pærebrannbakterien til norske fruktdistrikt er via prydplantene pilemispel (Cotoneaster salicifolius) og bulkemispel (Cotoneaster bullatus). Latent smitte i plantematerialet er en annen stor fare. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge derfor vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import av ungplanter av kjernefrukt fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme.

Pærebrann er en av de alvorligste sykdommene på eple og pære i de store produsentlandene. Mange andre arter i rosefamilien er mottakelige og mispelarter er utsatt fordi de har lang blomstringsperiode. Slektene Cotoneaster, spesielt bulkemispel (C. bullatus) og pilemispel (C. salicifolius), Crateagus, Cydonia, Malus, Pyrus, Pyracantha og Sorbus er de mest mottakelige.

Overlevelse og spredning

Bakterien angriper mottakelige planter i blomsten, unge skudd, naturlige åpninger (spalteåpninger, lenticeller og hydatoder) og sår etter skjæring eller andre skader. Fra blomsten formerer bakterien seg og trenger inn i skudd og siden til greiner og stamme. Temperaturer over 14 ⁰C kreves for infeksjonen i blomsten. Ved temperaturer over 20 ⁰C får sykdommen en epidemisk utvikling dersom det er høy fuktighet enten som dugg eller regn. Mindre busker kan bli drept i løpet av få uker, større busker og trær kan dø i løpet av noen måneder. Om temperaturen synker under den kritiske temperaturen, stopper angrepet, men det tar seg opp igjen så snart det blir varmere i været.

Bakterien kan overleve i barken fra en vekstsesong til neste, og når treet kommer i vekst vil bakterien formere seg så snart det blir varmt nok for den. Bakterieslimet i blomster og utenpå barken tiltrekker bier og andre insekter. De fører slimet og infiserte pollenkorn med bakterier til nye blomstrer under pollineringen. Planter som blomstrer over lang tid i varmt vær er ekstra utsatt for blomsterinfeksjon. For prydbusker er lang blomstringsperiode en verdifull egenskap, og slike arter som bulkemispel (Cotoneaster bullatus) er derfor ekstra utsatt for pærebrannsmitte.

Bakterieslim kan også spres til naboplanter med vannsprut i regnvær. Transport av nylig smitta planter uten tydelige symptomer kan spre smitten til nye områder. Flytting av bikuber og utstyr som blir brukt i beskjæring og håndtering av plantene er andre mulige transportveier for pærebrann. Sykdommen har trolig blitt spredt både globalt og i Europa med smitta plantemateriale.

Bakterien overvintrer i smitta vertplanter. Små sår i barken er viktigste smittekilde for blomsterinfeksjonen om våren.

Pærebrannbakterien kan infisere blomsterstadiet på frukttrærne, men normalt sett skjer fruktblomstringen så tidlig at de klimatiske vilkårene for bakterien ikke er til stede. De to mispelartene blomstrer imidlertid gjennom hele vekstsesongen og kan således være bærer av bakteriene og en mulig smittekilde for nærliggende fruktdistrikter.

Symptomer/skade

Rask visning av blomster og skudd på mottakelige prydbusker og frukttre er symptomer på pærebrann. Unge skuddtopper bøyer seg ned i spissen til en krok og bladene blir brune fra stilkfestet ut mot spissen. Etter en tid kommer det frem små grå dråper av bakterieslim på skuddene og barken blir mørk grønn til brunaktig uten noen skarp grense mot frisk bark. Det er karakteristisk at visne blomster og blad blir hengende lenge på skuddene. I tørt vær tørker slimdråpene inn til et glinsende belegg utenpå barken. De første symptomene kommer 7-10 dager etter smitte under gunstige forhold.

Pærebrann har stor økonomisk betydning i fruktdyrking og grøntanlegg. Den ødelegger også prydbusker og trær i parker og grøntanlegg.

Bekjempelse

Systematisk overvåking, rydding av angrepne planter og destruksjon av de mest mottakelige artene bulkemispel og pilemispel har bremset opp angrepene. For å beskytte fruktnæringa er det nå forbudt å plante både pilemispel og bulkemispel her i landet. På offentlige arealer kan eksisterende planter fjernes umiddelbart, mens det i private hager må skje i forståelse med grunneierne.

Det er imidlertid stor risiko for videre spredning med flytting av bikuber.

Litteratur

Sletten, A. 2007. Pærebrann. Artsdatabanken, faktaark. 3pp.

Mattilsynet, 2012. Pærebrann, Nettside med  oversikt over regelverk og tiltak

     

Bilder


Pilemispel med pærebrann (Foto: V. Talgø, NIBIO)


Symptomer på pærebrann i eple, Rød gravenstein (Foto: J.I.S.Perminow, NIBIO)


Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)


Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)


Bulkemispel med pærebrann (Foto: Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO