NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.03.2019 03:48


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Pærebrann

Pærebrann

Erwinia amylovora

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM
OPPDATERT:
20. februar 2019
Pærebrann er en alvorlig sjukdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Sykdommen skyldes bakterien (Erwinia amylovora) som primært infiserer fruktblomstene, men som også kan angripe nye blad og skudd. Sykdommen kan spre seg svært raskt ved temperaturer over +20⁰C. Det finnes ikke effektive kjemiske middel mot pærebrann, og sykdommen er derfor svært vanskelig å bekjempe. Pærebrann er en karanteneskadegjører som er underlagt offentlige tiltak i henhold til Forskrift om plantehelse. All forekomst skal rapporteres til Mattilsynet.
  • Bulkemispel med pærebrann (Foto: Planteforsk)
  • Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)
  • Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)
  • Pilemispel med pærebrann (Foto: V. Talgø, NIBIO)

Utbredelse

Pærebrann ble første gang registrert her i landet i 1986 (Stavanger). Senere er det gjort flere funn både i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder og Ytre Sogn, men så langt er sykdommen ikke påvist i planteskoler eller fruktdyrkingsområder. Sykdommen forekommer i de fleste land; også i Sverige og Danmark.

Vertplanter

Den største risikoen for å få inn pærebrannbakterien til norske fruktdistrikt er via prydplantene pilemispel (Cotoneaster salicifolius) og bulkemispel (Cotoneaster bullatus).

Pærebrann er en av de alvorligste sjukdommer på eple og pære i de store produsentlandene. Mange andre arter i rosefamilien er mottakelige og mispelarter er utsatt fordi de har lang blomstringsperiode. Slektene Cotoneaster, spesielt bulkemispel (C. bullatus) og pilemispel (C. salicifolius), Crateagus, Cydonia, Malus, Pyrus, Pyracantha og Sorbus er de mest mottakelige.

Overlevelse og spredning

Bakterien angriper mottakelige planter i blomsten, unge skudd og sår etter skjæring eller andre skader. Fra blomsten formerer bakterien seg og trenger inn i skudd og siden til greiner og stamme. Temperaturer over 14 ⁰C kreves for infeksjonen i blomsten. Ved temperaturer over 20 ⁰C får sjukdommen en epidemisk utvikling dersom det er høg fuktighet enten som dogg eller regn. Mindre busker kan bli drept i løpet av få uker, større busker og trær kan dø i løpet av noen måneder. Om temperaturen synker under den kritiske temperaturen, stopper angrepet, men det tar seg opp igjen så snart det blir varmere i været.

Bakterien kan overleve i barken fra en vekstsesong til neste og når treet kommer i vekst vil bakterien formere seg så snart det blir varmt nok for den. Bakterieslimet i blomstrer og utenpå barken tiltrekker bier og andre insekter. De fører slimet og infiserte pollenkorn med bakterier til nye blomstrer under pollineringen. Planter som blomstrer over lang tid i varmt vær er ekstra utsatt for blomsterinfeksjon. For prydbusker er lang blomstringsperiode en verdifull egenskap, og slike arter som bulke-mispel (Cotoneaster bullatus) er derfor ekstra utsatt for pærebrannsmitte.

Bakterieslim kan også spres med vassprut i regnvær til naboplanter. Transport av nylig smitta planter uten tydelige symptomer kan spre smitten til nye områder. Flytting av bikuber og utstyr som blir brukt i beskjæring og handtering av plantene er andre mulig transportveier for pærebrann.

Bakterien overvintrer i smitta vertplanter. Små sår i barken er viktigste smittekilde for blomsterinfeksjonen om våren.

Bakterien trenger inn i friske planter gjennom blomstrer, naturlige åpninger (spalteåpninger, lenticeller og hydatoder) og sår. Både insekter og vassprut i regnvær sprer bakterien fra plante til plante. Flytting av bikuber med smitta bilfolk kan spre smitten over store avstander. Sjukdommen har trolig blitt spredt både globalt og i Europa med smitta plantemateriale.

Pærebrannbakterien kan infisere blomsterstadiet på frukttrærne, men normalt sett skjer fruktblomstringen så tidlig at de klimatiske vilkårene for bakterien ikke er til stede. De to mispelartene blomstrer imidlertid gjennom hele vekstsesongen og kan således være bærer av bakteriene og en mulig smittekilde for nærliggende fruktdistrikter.

Symptomer/skade

Rask visning av blomster og skudd på mottakelige prydbusker og frukttre er symptomer på pærebrann. Unge skuddtopper bøyer seg ned i spissen til en krok og blada blir brune fra stilkfestet ut mot spissen. Etter en tid kommer det fram små grå, slimaktige dråper av bakterieslim på skuddene og barken blir mørk grønn til brunaktig uten noen skarp grense mot frisk bark. Det er karakteristisk at visne blomster og blad blir hengende lenge på skuddene. I tørt vær tørker slimdråpene inn til et glinsende belegg utenpå barken. De første symptomene kommer 7-10 dager etter smitting under gunstige forhold.

Pærebrann har stor økonomisk betydning i fruktdyrking og grøntanlegg. Den ødelegger også prydbusker og trær i parker og grøntanlegg.

Bekjempelse

Systematisk overvåking, rydding av angrepne planter og destruksjon av de mest mottakelige artene bulkemispel og pilemispel har bremset opp angrepene. For å beskytte fruktnæringa er det nå forbudt å plante både pilemispel og bulkemispel her i landet. På offentlige arealer kan eksisterende planter fjernes umiddelbart, mens det i private hager må skje i forståelse med grunneierne.

Det er imidlertid stor risiko for videre spredning med flytting av bikuber.

Litteratur

Sletten, A. 2007. Pærebrann. Artsdatabanken, faktaark. 3pp.

             Publisert 23. februar 2009

Bilder


Bulkemispel med pærebrann (Foto: Planteforsk)


Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)


Bulkemispel med pærebrann (Foto: A. Sletten Planteforsk)


Pilemispel med pærebrann (Foto: V. Talgø, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO