NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.06.2019 12:52


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Virgaviridae        Pomovirus        Potet mopptoppvirus

Potet mopptoppvirus

Potato mop-top virus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TOR MUNTHE & DAG-RAGNAR BLYSTAD
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Potet mopptoppvirus (PMTV) er et jordboende virus som overføres og spres med hjelp av svermesporene til vorteskurvsoppen (Spongospora subterranea). Svermesporene tar opp virus fra de røttene de dannes i, og overfører det til nye planter ved infeksjon.
  • Sterk mosaikk (Foto: T. Munthe, NIBIO)
  • Mopptoppvirus i ’Saturna’ (Foto: T. Munthe, NIBIO)
  • Virussymptom i potet (Foto: T. Munthe, Planteforsk)
  • Sterk mosaikk (Foto: T. Munthe, Bioforsk)
  • Virussymptom i potet "omvendt V" (Foto: T. Munthe, Planteforsk)

Utbredelse

Både sopp og virus synes å være utbredt over hele landet.

Vertplanter

I motsetning til rattelvirus har potet mopptoppvirus en snever vertplantekrets, som hos oss bare omfatter potet og tomat.

Overlevelse og spredning

Primærinfeksjonen av potet mopptoppvirus overføres av svermesporer av vorteskurvsoppen (Spongospora subterranea) på røtter og knoller. Denne trives på all jord med rikelig fuktighet. 

Viruset beholder smitteevnen i hvilesporer av soppen i flere år. Dermed får dette viruset evne til å holde seg i jord i lengre perioder uten potetdyrking.

Symptomer/skade

Infeksjon direkte på knollene fører hos følsomme sorter ("Saturna" og "Rutt") til knollnekroser som er svært like de som er for rattelvirus, men primærsymptomene på potet mopptoppvirus har tendens til å være mer regelmessige ringer, ofte dobbeltringer, som når helt ut til overflaten av knollen. Potetmopptoppvirus gir ikke symptomer i riset i smitteåret.

Sekundærsymptomer på riset utvikles bare under kjølige vekstvilkår. Ikke alle planter som stammer fra infiserte knoller gir sekundærsymptomer, som også for dette viruset kan være begrenset til bare noen av stenglene på en infisert plante. Det mest karakteristiske symptomet er at stekningsveksten stagnerer slik at bladene blir sittende sammen i toppen av skuddet (mopptopp). Bladene kan ha nær normal form og størrelse, men kan være litt blankere enn normalt og med store, uregelmessige lyse eller sterkt gule flekker. Det siste er særlig utpreget for de eldste bladene.

Overfor potet mopptoppvirus er det store sortsforskjeller i følsomhet overfor knoll-og rissymptomer.

Bekjempelse

Bekjempelse av jordboende virus er vanskelig. Friske settepoteter reduserer ikke mengden av rustringer på PMTV-infisert jord. Derimot bør en unngå å sette infiserte settepoteter i ikke-infisert jord. Hvilesporer som følger settepoteter vil bevare smitteevnen i jorda i mange år.

Så vidt vi vet har ingen aktuelle sorter høy grad av resistens mot infeksjon av jordboende virus, men mange sorter reagerer lite ved moderat smittetrykk. Utnyttelse av denne egenskapen gir antagelig de største mulighetene for å redusere problemet med rustringer og rustflekker forårsaket av jordboende virus.

Litteratur

Munthe, T. 1995. Virussjukdommer i potet. Småskrift 5/95. Infosenteret, Forskningsparken i Ås AS. ISSN 033-113X.

                    Oppdatert 16. juni 2011

Relatert

Bilder


Sterk mosaikk (Foto: T. Munthe, NIBIO)


Mopptoppvirus i ’Saturna’ (Foto: T. Munthe, NIBIO)


Virussymptom i potet (Foto: T. Munthe, Planteforsk)


Sterk mosaikk (Foto: T. Munthe, Bioforsk)


Virussymptom i potet "omvendt V" (Foto: T. Munthe, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO