NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Potyvirus        Potetvirus V

Potetvirus V

Potato virus V

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TOR MUNTHE & DAG-RAGNAR BLYSTAD
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Potetvirus V (PVV) er nært i slekt med PVY og har samme spredningsmåte og vertkrets som dette. PVV er hittil bare påvist i en potetsort hos oss ("Ringerikspotet"). Det forekommer antagelig ikke i potetmateriale som stammer fra statskontrollert avl, men kan forventes å forekomme i flere eldre sorter som er dyrket lokalt. I "Ringerikspotet" gir PVV samme symptomer som sterke stammer av PVYº under kjølige vekstforhold, men betydelig mildere i varmt vær. Mange potetsorter er feltimmune mot PVV ved at reaksjonen ved primærsmitte er så sterk at hele eller deler av planta dør kort etter infeksjon, slik at virus ikke føres videre gjennom settepotetene.

  • Mosaikksymptomer i potet (Foto: T. Munthe Planteforsk)

Overlevelse og spredning

Potetvirus V spres på ikke-persistent måte av bladlus. Ved ikke-persistent overføring fester viruset seg til munndelene hos bladlusa og avgis umiddelbart ved stikk i ny plante. Opptak, forflytning og avgivelse av smittestoff kan gjennomføres på få sekunder, men smitteevnen er kortvarig, fra noen minutter til et par timer (ikke-persistent). Virus som overføres på denne måten kan spres av flere bladlusarter og kan eksperimentelt overføres med saft, men stabiliteten utenfor levende celler er oftest så lav at mekanisk saftsmitte er av liten betydning i felt.

Bekjempelse

Det er ingen metode for direkte bekjempelse av virussjukdommer i felt og all bekjempelse blir derfor forebyggende. For bladlusoverførte virus bør en starte med friske, statskontrollerte settepoteter og unngå eller hindre innsmitting og videre spredning i veksttida. For bladlusoverførte virus vil avstand mellom feltene være viktig. Et ti meters belte med andre plantearter vil redusere innsmittingen, men en bør om mulig ha større avstand (100-500 m) til andre potetåkre med mer virus. For virus som gir synlige symptomer på riset, vil fjerning av infiserte planter redusere videre spredning. Bladlusbekjempelse er generelt lite effektivt overfor de virus som er aktuelle hos oss.

Ved dyrking av egne settepoteter: Gå i åkeren og fjern ris og knoller fra planter som virker sjuke før opptaking av settepotetene. Bruk ikke for små settepoteter. Den manglende størrelsen kan skyldes sjukdom. Unngå å ta settepotetene fra ytterkanten av potetåkeren fordi forekomsten av bladlus og andre virusspredere oftest er størst i kantene.

Se potetvirus for mer informasjon. 

Litteratur

Munthe, T. 1995. Virussjukdommer i potet. Småskrift 5/95. Infosenteret, Forskningsparken i Ås AS. ISSN 033-113X.

                          Oppdatert 16. juni 2011

Bilder


Mosaikksymptomer i potet (Foto: T. Munthe Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO