NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.07.2024 16:21


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Spinnmøll        Heggspinnmøll

Heggspinnmøll

Yponomeuta evonymella

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Anette Sundbye & Paal Krokene
OPPDATERT:
31. mai 2024
Trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Bladene blir spist opp og treet ser tilsynelatende dødt ut. Synderen er en liten sommerfugllarve med navn heggspinnmøll. Larvene eter bladene mens de lever beskyttet innenfor et stort spinn som kan dekke hele treet. Kraftige angrep der hele trær spinnes inn er som regel et sjeldent fenomen som forekommer med 10 til 15 års mellomrom.
  • Heggspinnmøll larver på skudd av hegg (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larve (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Hegg anrepet av heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Utseende

Heggspinnmøllen er en av de enklere artene å skille fra de tre andre artene av svartprikkete hvite spinnmøll. Denne arten har fem rader med svarte flekker på forvingen. De andre artene har som regel 3-4 rader.

Det voksne møllet har smale vinger, med et vingespenn på ca. 20-25 mm. Framvingene er hvite med mange svarte flekker, bakvingene er brungrå. Larven, som blir rundt 20 mm lang, er gulhvit med svarte flekker.

Utbredelse

Arten er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Ballangen kommune i Nordland. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig spre seg både nordover og oppover i høyden, ettersom utbredelsesområde til vertstreets er mye større en møllens utbredelse.

Vertplanter

Heggspinnmøllet har spesialisert seg på hegg (Prunus padus). Larvene spiser kun heggblader og rører ikke andre planter selv om de vokser tett inntil hegg. Men nærvoksende planter (og andre objekter) kan bli dekket av det hvite silkespinnet til heggspinnmøll.

Livssyklus

Utviklingstiden er 1 år (én generasjon per år):

  • På sensommeren (juli-august) legger voksne hunner klaser av egg (40-60 egg) i nærheten av knoppene på hegg. 
  • Eggene dekkes av et hardt skall og klekker etter 3-4 uker.
  • Larvene overvintrer under det harde skallet av eggklasen.
  • Om sommeren (fra mai) eter larvene på skudd og blad beskyttet under et stort silkespinn. Etter et par måneder forpupper larvene seg inne i spinnet.
  • De voksne møllene klekker fra puppene på sensommeren (i slutten av juli).

Skadevirkninger

Larvene til heggspinnmøllen borer seg inn i knoppene om våren og eter skuddene og bladene som er i ferd med å strekke seg. Senere på sommeren eter de på de utvokste bladene, beskyttet under et silkespinn som kan dekke kvister, greiner eller hele trær. Ved kraftige angrep kan trærne bli fullstendig ribbet for blader, men fordi heggen setter nye blader senere på sommeren så vil som regel trærne overleve. Ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø.

Angrep av heggspinnmøll er meget iøynefallende, men har ingen økonomisk betydning. Selv om trærne blir fullstendig ribbet for blader tidlig på sommeren kommer det etter hvert nye skudd slik at trærne blir grønne igjen i løpet av høsten. Det sies imidlertid at hegg som har vært angrepet, får raskere høstfarger enn andre trær.

Bekjempelse

Spinn og larver kan fjernes for hånd eller kvister og greiner kan beskjæres. Det er også mulig å spyle vekk spinn og larver med vann, og gjerne under høyt trykk.

Selv om slike mottiltak kan redusere angrepene monner det ofte lite i den store sammenhengen, og naturen ordner vanligvis opp i angrepene selv. Møllene kan være sterkt parasittert av snylteveps og trærne forsvarer seg med en form for kjemisk krigføring. De produserer stoffer som er mer eller mindre giftige for insektene slik at larvene vil trives dårligere neste år. Etter 1-3 år med store angrep vil det gå noen år med lav bestand før møllbestanden bygger seg opp igjen.

Litteratur

Alford D.V. 2012. Pests of Ornamental Trees, Shrubs and Flowers - A Colour Handbook, 2nd edition. Manson publishing, UK. 480 s.

Kobro S. 1983. Spinnmøll. Småskrift 10/83 fra SFFL - Statens fagtjeneste for landbruket.

Skog og Landskap
                 

                    Publisert 1. versjon: 28. januar 2009

Bilder


Heggspinnmøll larver på skudd av hegg (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larve (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Hegg anrepet av heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO