NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.09.2021 00:10


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Chrysomeloidea        Bladbiller        Lyngbladbille

Lyngbladbille

Lochmaea suturalis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang Og Bjørn Arild Hatteland
OPPDATERT:
22. november 2019
Den voksne billen er 5-6 mm lang med litt rund ryggside. Dekkvingene og forbrystet er gulbrune. Hodet og undersiden av kroppen er svart. Larvene varierer i lengde fra 1,0-1,5 mm som nyklekte til 6-8 mm som fullvoksne. De er grønngule, lyst gule eller grå med spredte mørke flekker med få hår. Hodet er svart.
  • Lyng skadet av lyngbladbille (Foto: S.V. Haugum, UiB)
  • Lyngbladbille (Foto: S.V. Haugum, UiB)

Utbredelse

Lyngbladbille er utbredt på Østlandet, langs kysten av Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag nord til og med Helgelandskysten i Nordland.

Vertplanter

Lyngbladbillen er monofag og lever bare på røsslyng. Men det er også rapportert at den kan gnage på bjørk.

Livssyklus

Lyngbladbille har 1 generasjon i året. Den overvintrer som voksen bille i mose og strølag under lyngen. Paring og egglegging foregår om våren. De voksne kan fly en del før egglegging på jakt etter næring (frisk lyng).

Eggene legges i strølaget, og en hunn kan legg opp mot 200 egg. Eggene klekker fra juni og utover. Larvene blir fullvoksne og forpupper seg i august/september. Etter et kort puppestadium gjemmer de voksne billene seg for overvintring.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Larve
Puppe

Skadevirkninger

Voksne biller gnager litt på røsslyng om våren. Dette ganget betyr lite, og det opphører i juni. Det er larvene som gjør hovedskaden på lyngen. Voksne og larver gnager på blad, skuddspisser og bark. Angrepet lyng får en lys kastanjebrun farge. Gammel lyng på 15-20 år eller mer kan bli drept av sterke angrep.

I mange land i Vest-Europa rundt Nordsjøen har lyngbladbille lenge hatt periodiske massangrep.

Undersøkelser i Rogaland har vist sammenheng mellom fangst av lyngbladbille og lyngens tilstand. Der lyngen var tørr og grå, ble det funnet mange voksne biller (i mai) og mange larver (i august). På grønn, frisk lyng ble det funnet svært få voksne biller og larver. Fra andre land i Europa er det kjent at det er særlig eldre lyng som kan få skade av lyngbladbille.

Litteratur

Taksdal, G. 1997. Lyngbladbilla (Lochmaea suturalis) og røsslyngheiene. Planteforsk. Grønn forskning 2/97. Informasjonsmøte i plantevern 1997: 260-265.

Gillingham, P., Diaz, A., Stillman, R. and Pinder, A. C. 2016. A Desk Review of the Ecology of Heather Beetle. Natural England Evidence Review, Number 008

 

                           Publisert 17. august 2009

 

Bilder


Lyng skadet av lyngbladbille (Foto: S.V. Haugum, UiB)


Lyngbladbille (Foto: S.V. Haugum, UiB)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO