NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 16.12.2017 03:06


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Greinbrann

Greinbrann

Leptosphaeria coniothyrium

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM
OPPDATERT:
3. april 2017
Greinbrann skyldes sekksporesoppen Leptosphaeria coniothyrium med det ukjønna stadiet Coniothyrium fuckelii. Skuddene blir mørkfarga og barken kan sprekke opp. Bladene visner og de drepte skuddene blir sprø og knekker lett. Fruktlegemer er så vidt synlig som små svarte prikker i barken.

Vertplanter

Greinbrann er mest vanlig på rose og bringebær, men den har flere andre vertplanter.

Overlevelse og spredning

Infeksjonen starter i sår etter frostskader, skjæring og andre skader på skuddene. Det ukjønna stadiet av soppen danner sporer som spres med vann-sprut i regnvær. På skuddene modner fruktlegemer om våren, og de produserer sporer som spres med vinden. Vannsyk jord svekker plantene og gjør de mer utsatte for angrep. Soppen overlever i en viss tid i smitta planterester i jorda.

Symptomer/skade

Bladvisning og bladfall om sommeren er første symptom på at de nye bringebærskuddene har blitt smittet. Skuddene visner og barken på bringebærstenglene sprekker opp. Greinbrann på rose starter som små mørkebrune flekker omgitt av en purpurrød kant på greinene. Hele greiner kan bli drept av greinbrann.

Bekjempelse

Planting på godt drenert jord, forsiktig handtering for å unngå sår på skuddene og god luftsirkulasjon i plantingen er forebyggende tiltak. Vekstskifte, unngå skjæring i fuktige perioder og fjerning av angrepne greiner er andre tiltak mot greinbrann.

Litteratur

Langnes R, Stensvand A. 1996. Soppsjukdommer på grøntanleggsplanter. Kompendium 66 s.

               Publisert 3. april 2017


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2017 NIBIO