NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 02:47


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Hvetebrunflekk

Hvetebrunflekk

Pyrenophora tritici-repentis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GURO BRODAL & OLEIF ELEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Hvetebrunflekk (også kalt DTR, forkortelse av latinsk navn på det ukjønna stadiet) skyldes soppen Pyrenophora tritici-repentis, med konidiestadiet Drechslera tritici-repentis. Symptomene er gulbrune, etterhvert nekrotiske bladflekker som kan ligne hveteaksprikk og hvetebrunflekk. De tre sjukdommene omtales ofte som bladflekksjukdommer i hvete. Vekstskifte i tillegg til pløying og eventuell fungicid-behandling etter varsel er viktigste tiltak mot sjukdommene. Soppen følger såkornet i tillegg til at den overlever på stubb og halmrester. I fuktig vær utvikles konidiesporer som spres med regnsprut opp i plantebestandet. Soppen kan også spres med vind. De største angrepene av hvetebrunflekk er funnet etter redusert jordarbeiding med hvete som forgrøde.

  • Hvetebrunflekk (Foto: O. Elen, NIBIO)
  • Hvetebrunflekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hvetebrunflekk (DTR) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hvetebrunflekk (Foto: Planteforsk Plantevernet)

Vertplanter

Hvetebrunflekk angriper først og fremst hvete, men bygg, rug og en rekke grasarter kan også bli angrepet.

Overlevelse og spredning

Soppsmitten kommer både fra såkorn og planterester og spres med vind og vannsprut til bladene. Viktigste smittekilde er infiserte halmrester og stubb oppå bakken. Her dannes sporehus med ascosporer, som dannes ved fuktige forhold om våren og spres i tørt vær med vind over store avstander. I vedvarende fuktig og varmt vær utvikler soppen store mengder konidiesporer som spres med regnsprut oppover bladene og til akset, og til de nærmeste plantene rundt.

Symptomer/skade

Soppen som forårsaker hvetebrunflekk kan følge såkornet og forårsake små brune flekker på de første bladene. Det er imidlertid som bladflekksjukdom oppover på bladverket og bladslirer litt ut i sesongen at sjukdommen kan forårsake skade. Bladene får først små mørke flekker med gul randsone. Etter hvert øker flekkene i størrelse og kan vokse sammen til større sammenhengende lysebrune og nekrotiske felt som kan forårsake at bladene visner fra spissen. Under fuktige forhold dannes sporer i flekkene, noe som gir flekken en mørkere farge. Det er ikke lett å skille mellom hvetebrunflekk, hveteaksprikk og hvetebladprikk basert på symptomer, og de omtales ofte felles som bladflekksjukdommer i hvete. Hvetebrunflekk gir noe mer klorose omkring det nekrotiske feltet i sentrum av bladflekkene enn de to andre, men det er stor variasjon i sjukdomsbildet for alle tre sjukdommene. Imidlertid kan angrep av hvetebrunflekk gi kraftige symptomer tidlig på våren i motsetning til hveteaksprikk som får de sterkeste angrepene etter aksskyting. De største angrepene av hvetebrunflekk er funnet etter redusert jordarbeiding med hvete som forgrøde.

Bekjempelse

Vekstskifte, samt nedpløying av stubb og halmrester vil redusere smittepresset i åkeren. I fuktige år kan behandling med fungicider være aktuelt. Fare for smittespredning og behov for behandling mot bladflekksjukdommer i hvete kan beregnes i VIPS. Friskt såkorn (sertifisert, eventuelt beiset) er et godt forebyggende tiltak.

                                                     Oppdatert 26. mars 2012

Bilder


Hvetebrunflekk (Foto: O. Elen, NIBIO)


Hvetebrunflekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hvetebrunflekk (DTR) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hvetebrunflekk (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO