NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 05.12.2022 21:10


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Soppmygg

Soppmygg

Mycetophilidae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013
Sorgmygg er en familie av mygg med relativt mange arter. Hittil er det registrert 473 arter av soppmygg i Norge. Larvene til de fleste artene lever i sopp.

Utseende

Soppmygg er små til mellomstore tovinger med en kroppslengde fra 0,2-1,5 cm. Hodet til soppmygg er rettet nedover og trukket inn under et kraftig oppsvulmet bryst. De trådformete antennene har sylindriske ledd som nesten er fullstendig skilt fra hverandre. Beina er lange og tynne, spesielt er hoftene påfallende forlenget. Vingene er gjerne omtrent dobbelt så lange som brede. De holdes vanligvis flatt i hvile langs kroppen. Hos de fleste artene er vingene klare og glassaktige, men skyggeaktige tegninger kan forekomme hos noen arter. Bakkroppen er smal og ofte kraftig behåret.

Eggene er ovale og hvite. Larvene er hvite med et tydelig mørkt hode.

Livssyklus

De fleste artene av soppmygg har ett-årig livssyklus. Eggene legges vanligvis i sopp, da de fleste larvene er soppspisende. De forpupper seg vanlgvis i jorda. De fleste artene har voksne som er mest aktive i skumringen og ved daggry. Høy luftfuktighet ser ut til å ha stor innvirkning på flygeaktiviteten. I tørt vær er det lite aktivitet.

Soppmygg har en viktig rolle som nedbrytere og har en klar tilknytning til relativt urørt gammelskog.

Litteratur

Gammelmo, Ø. 2004. Soppmygg - en av gammelskogens viktigste insektfamilier. Insekt-Nytt 29 (1/2): 17-22.

Gammelmo, Ø. & Søli, G. 2006. Norwegian fungus gnats of the family Mycetophilidae (Diptera, Nematocera). Norwegian Journal of Entomology 53: 57-69.

                               Oppdatert 21. februar 2011


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO