Carlavirus i sjalott- og hvitløk

Forveksling

Symptomene kan forveksles med de som potyviruset løkgulmosaikkvirus (engelsk navn: onion yellow dwarf virus, OYDV) forårsaker, men carlavirus gir svakere symptomer. I litteraturen siden 1980-tallet og fram til 2025 forekommer det betydelig navneforvirring rundt både beskrivelser og navnsetting av carlavirus i løkvekster. Sjalottlatentvirus (SLV) er det samme viruset som i hvitløk er omtalt som «garlic latent virus». Derimot er viruset med det nesten identiske navnet «garlic common latent virus, GaCLV» et annet og eget virus, og det regnes som forskjellig fra SLV. Dette siste kaller vi derfor for hvitløklatentvirus på norsk.

Utbredelse

Carlavirus er utbredt over alt hvor sjalottløk og hvitløk dyrkes.

Vertplanter

Vertplantene er først og fremst løkvekster i slekten Allium. Det betyr at både kepaløk (Allium cepa), sjallottløk (A. ascalonicum) og hvitløk (A. sativum) er vertplanter. I Norge påvises carlavirus først og fremst i sjalottløk og hvitløk.

Overlevelse og spredning

Carlavirus overlever i løken. Når småløk av sjalottløk eller fedd av hvitløk settes neste år vil de nye plantene være infisert dersom morløken var infisert. Toppløkene («bulbillene») på hvitløk er heller ikke virusfrie, de vil også gi opphav til virusinfisert plante dersom morplanten er infisert. 

Bladlus kan spre carlaviruset videre til friske planter som dyrkes i nærheten.

Bekjempelse

Den mest grunnleggende strategien for å bekjempelse av carlavirus er at virus i denne slekten ikke overføres med frø. Der det finnes sjalottløksorter som er frøformert, vil de nye frøplantene være virusfrie. De fleste sjalottløksorter er imidlertid ikke enkle å frøformere – en må formere materialet vegetativt. Det betyr i praksis at antall virusinfiserte planter øker år for år. For hvitløk er evnen til frøformering helt tapt. For sjalottløk og hvitløk er det derfor avgjørende å etablere morplanter som er virusfrie. Det kan lages et virusfritt settemateriale ved at en skjærer små vektpunkter (meristemer på 0,2 mm) som så dyrkes fram på næringsagar. De virusfrie velges ut og dyrkes fram til planter. Det vil imidlertid ta flere år før en vil få oppformert nok materiale til å få et tilstrekkelig stort settemateriale. I og med at prosessen er tidkrevende og kostbar bør en være nøye med å velge ut sorter som er unike og verdifulle for dyrking i Norge. Siden 2017 har det i NIBIO vært arbeidet systematisk med å rense norsk materiale av sjalottløk og hvitløk for virus. 

Det er deretter viktig at det virusfrie materialet oppformeres med minst mulig fare for innsmitting gjennom å holde avstand til smittekilder, eventuelt legge oppformeringen til områder med få smittekilder og lite bladlus aktivitet.

I et nytt virusfritt plantemateriale kan det skje innsmitting. Vi regner ikke med at innsmitting fra nabofelt vil være et stort problem i Norge, men vi kan ikke utelukke at det skjer. Det er derfor viktig å inspisere feltet gjennom sesongen fra tidlig vår og utover, og fjerne enkeltplanter som har blitt infisert.

Litteratur

Katis, N. I., Maliogka, V. I. og C. I Dovas. 2012. Viruses of genus Allium in the Mediterranean region, ss 163-208, i Loebenstein, G. og H. Lecoq (red.) Advances in virus research. Viruses and virus diseases of vegetables in the Mediterranean basin. Academic Press. 570 ss.

Wang, M.-R., Zhang, Z., Blystad, D.-R., og Q.-C Wang. 2020. Combining thermotherapy with meristem culture for improved eradication of onion yellow dwarf virus and shallot latent virus from infected in vitro-cultured shallot shoots. Ann Appl Biol. 2020:1–8.  https://doi.org/10.1111/aab.12646